Lett og ledig går Anne-Sophie Pic gjennom rekken av saler i restauranten sin. Hennes slanke silhuett ikledd en nystrøket kokkejakke, nærmer seg et av bordene, retter på en av kuvertene, og flytter på en av blomstene i vasen.

Frankrikes mest bestjernete kvinnelige kjøkkensjef simpelthen elsker perfeksjon. Håret er trukket stramt tilbake og avslører en høy panne og en rett nese, hvilket gir henne et noe strengt uttrykk. Helt klart en måte å skjule hennes naturlige skyhet. - Det er i kjøkkenet mitt at jeg uttrykker meg best, nærmest hvisker hun med myk stemme, og kan nesten ikke vente med å ile tilbake til kjøkkenet og sitt team av kokker.

Hvis det fantes et eget «haute gastronomie»-gen, ville det garantert være å finne i blodet til Pic-ene. For 40-årige Anne-Sophie er den fjerde i rekken som har viet sitt liv til kjøkkenet. Og det som er helt spesielt med denne familien, er at samtlige generasjoner har operert innen toppsjiktet av fransk gastronomi.

Familiepress

Sønnen, og bestefaren til Anne-Sophie, overtok i 1920 og perfeksjonerte rettene han hadde lært av moren. Restauranten var alltid full, og hans krepsegrateng trakk til og med et internasjonalt klientell. I 1934 fikk han lønn for innsatsen i form av tre Michelin-stjerner.

Før suksessen var sannhet, hadde han flyttet restauranten til Valence hvor Pic-talentet fortsatt utøves. Like etter overtok faren til Anne-Sophie, Jacques, regien i kjøkkenet. Også han tok utgangspunkt i familiens retter, men introduserte også nye smaker.

Avstanden fra havet til tross, Valence ligger midt mellom Marseille og Lyon, bevarte han sin sans for sjømat og skapte en rett som fortsatt er på menyen: steinbit med kaviar. I 1973 fikk han tilbake den tredje stjernen som restauranten hadde mistet etter krigen.

Til tross for at han døde i 1992, for øvrig mens han var på jobb, er han alltid tilstede. - Jeg tenker på ham hver dag, innrømmer Anne-Sophie og minnes spørsmålet han stilte henne, som hun lot stå ubesvart : «Og du da, Anne-Sophie, blir det kjøkkenet på deg?». Grunnen til at hun ikke svarte, var at hun ikke kunne skuffe ham. Det var utenkelig å fortelle at hun ikke ønsket å følge etter sine forfedre og -mødre, for å overlate rollen til sin bror, Alain.

Kreativitet, letthet og raffinement

Med det doble handicapet i form av å være kvinne i et mannsjåvinistisk miljø og samtidig helt fersk som kokk, valgte hun å klore seg fast, og fullførte lærlingetiden med den eldre broren som mentor. Men ikke lenge etter forlot han henne for å utvikle seg videre et annet sted. Hun ble dermed helt alene, overlatt til seg selv. - Det å være kvinne gjorde at jeg opplevde at jeg ikke følte meg hjemme i rollen, innrømmer hun i dag.

Men seiglivetheten til denne vevre kvinnen gjorde at hun holdt ut. Med støtte av mannen David Sinapian som tok seg av alt det administrative, fikk hun i 2007 tilbake den tredje stjernen som ble borte samtidig med farens død.

For tredje gang i Pic-enes historie hentes denne høythengende distinksjonen tilbake. - Jeg håper jeg kan være til oppmuntring og inspirasjon for alle kvinner som drømmer om dette yrket og alle de som føler at dette ikke er deres plass, sier kvinnen som tilhører et helt unikt lag av kvinnelige kokker som har mottatt tre stjerner. De to andre er spanske, Elena Arzak og Carme Ruscadella.

Når hun er i kjøkkenet, forblir den selvlærte kokken trofast mot sine røtter. - Smaken er en følelse, som er forankret i fortiden, og appellerer til minnene, er hennes motto.

Derfor finnes fortsatt farens gamle og verdensberømte retter i menyen og ikke minst refereres det kontinuerlig til opplevelsene som stammer fra farens kjøkken. Men hun har absolutt tilført Maison Pic sitt kjøkken en feminin dimensjon, og denne beskriver hun inn på følgende måte : kreativitet, letthet og raffinement.

Kreativiteten handler om å åpne opp for fjerne horisonter, ved å bruke eksotiske råvarer eller ved å hente ut den søte siden i grønnsaker i form av en chutney. Raffinementet oppstår gjennom kombinasjon av smaker og ved hjelp av små munnfuller som makroner, calissons (konfekt av tørket frukt/mandel, red. anm.) og andre overraskelser. Og lettheten opptrer ved stor presisjon i tilberedningsmåten og ved at hver råvares aromaer løftes frem. - Jeg leter etter kvintessensen i hver smak, stor grad av presisjon og enkelhet, slår hun fast.

En søken hun fortsetter med på sin nye restaurant Beau-Rivage Palace i Lausanne, Sveits, som hun overtok i 2009. Bare siden overtakelsen har hun oppnådd to stjerner for sitt innovative kjøkken. Her utnytter hun lokale råvarer, som omformes til tre kreative menyer og en à la carte-menysom følger sesongen.

Tekst og foto: InnerFrance