Landbruksminister Lars Sponheim gir drahjelp når han denne uken besøker Lombardia-regionen nordøst for Milano. Sponheim har møter med Italias landbruksminister, og han besøker restauranter som serverer norske fenalår.
Stiftelsen Matmerk har fungert som veileder og møteplass for de tre norske bedriftene som arbeider med prosjektet.
Voss Kjøttindustrier på Voss, Bjorli Fjellmat i Oppland og Aron Mat i Tromsø produserer fenalår fra ulike beiteområder i Norge, noe som gir forskjellig smak.
- Italienerne elsker spekemat, men de har ingen tradisjoner for fenalår slik vi lager det i Norge. Her finnes det et nisjemarked for norske produsenter. Den som så muligheten var Frode Ranhoff, nordmann bosatt i Italia. Han knyttet fenalår-kontakten mellom Norge og Italia, forteller administrerende direktør Randi Kvissel Haugen i Matmerk.
Hun viser til at italienerne ønsker produkter med historie, tradisjon og en tydelig opprinnelse.
- Norske fenalår har den historien og kvaliteten som italienerne etterspør. Dessuten har kjøttet smak av områdene det kommer fra, enten det er fjord, fjell eller innlandet, sier Kvissel Haugen.
Fenalår med vin
Fenalårene som selges til Italia er tradisjonelt tørket, men de har et lavere saltinnhold enn det nordmenn er vant med. I Italia kan fenalårene serveres i tynne skiver som en forrett med sprudlende vin til, men det er også et stort potensiale i å bruke kjøttet som en ingrediens i en rekke ulike retter, til og med som bacon.
Italienerne har tradisjon for å bruke spekemat som en del av ulike matretter, og forbruket av spekemat i Italia er svært høyt. De spiser 50 000 tonn parmaskinke i året. Dessuten er spekemat av både okse og hest populært.
- Fenalår kan få innpass som et høykvalitetsprodukt i Italia. Slik eksport for norske matspesialiteter kan bli svært verdifull på sikt. Dette er et marked som er villig til å betale en høy pris for varene, sier Randi Kvissel Haugen.
Nye smaksopplevelser
Daglig leder Bjarte Tolaas i Voss Kjøttindustrier sier norske produsenter må være åpne for at norsk tradisjonsmat som fenalår kan ha et annet følge enn rømme og flatbrød.
- Vi har eksportert to varianter fenalår til restaurantene, ett med redusert saltinnhold, og ett som er eldhusrøykt. I tillegg prøver vi oss nå frem med ulike oppskrifter, der vi tilsetter smak tidlig i prosessen. Vi prøver ut fenalår med kreklingsirup og tytterbærsirup med veldig bra resultat, sier Tolaas.
Han mener samtidig det går en grense for hvor mye man kan tilpasse et norsk tradisjonsprodukt. Men fenalår på italiensk gir nye smaksopplevelser.
- Fenalår med tørr spumante-vin eller som råvare i italienske retter er veldig spennende måter å bruke kjøttet på.
Siden italienerne er opptatt av historie og tradisjon knyttet til mat, og dette er noe landets kjente kokker legger vekt på i sine restauranter.
- Norge har spesielle forutsetninger for produksjon av fenalår. Beiteområdene og klimaet varierer sterkt fra andre land. Tørkeprosessen er også annerledes i Norge enn i Italia, avslutter Randi Kvissel Haugen i Matmerk.
Kilde: Newswire
.jpg)
