Fra å være en lokal tradisjon i Vossetraktene er smalahove blitt en konkurrent til pinnekjøtt, ribbe og lutefisk. Alle må spise smalahove minst en gang før jul. Og de dristigste slurper også i seg fettet bak øyet. I fjor var det mange som på grunn av skrapesyketrusselen avstod fra denne delen av smalhovesporten, men i år er alt glemt.

Ekte vossinger fnyser litt av dem som spiser smalahove også på julaften. Tradisjonen tro skulle alle hovene være fortært før skoltesøndag, siste søndag før julaften. Og smalahove var i stor grad hverdagsmat. En fin måte å utnytte hele dyret på. Røyking og salting måtte til for at hodene skulle holde seg fra slaktingen startet til den nevnte dato.

Saueslaktingen var en hektisk tid på gårdene i Vosse-distriktet. Når sauen var slaktet, og hodet kappet av, ble det lagt slik at det ble tømt for blod. Dagen etter fikk den eldste og den yngste på gården i oppgave å preparere hodene. Ild ble gjort opp, og dertil ble det benyttet småskåren ved, som de to hadde puslet med i dagene før slaktingen. Hodene ble svidd over ilden. Yngstemann skrapte så ulla, og sviingen fortsatte gjerne et par ganger til, avløst av nye runder med ullskraping. Den siste ulla ble fjernet med glojern. Omtrent slik holdt Ivar Løno, smalekongen selv, på med inntil 500 hoder pr dag helt frem til i fjor. Nå er kapasiteten doblet. Og to mann vokter hele prosessen. I løpet av årets sesong skal 60.000 sauehoder svis av. Smalahovemaskinen, en Reodor Felgen-inspirert innretning, er enestående i sitt slag. Den er gassfyrt og består av 15 stasjoner med tørking, sviing, skraping og vasking. Deretter kløyves hodet i en hjemmelaget kløyvemaskin. Til slutt røykes hodene 5-10 minutter over oreflis i eldhuset. Hodene saltes så i tre dager før de er klare til å nytes.

Det er selvsagt frosne sauehoder som benyttes i produksjonen i dag. Råstoffet er ikke saueskolter, men lammehoder, for at ikke smaken skal bli for kraftig. Hodene, som må være riktig innfryste, plukkes ut med streng hånd. Og det brukes kun hvite lam siden ingen etterspør svartsauens hoder som har en langt kraftigere smak.

Til smalahove trenger du faktisk to typer akevitt hvis du vil gjøre det ordentlig. Et smalahove-orgie starter med de feteste partiene, blant annet kjøttet rundt ørene. Til så sterk kost trengs det en skikkelig akevitt som renser opp i systemet. Simers Taffel (4) er den kraftigste og mest karvepregede av alle. Den gjør jobben! Resten av hodet får følge av Gammel Reserve (8). Synes du en akevitt er mer enn nok, anbefaler vi Gammel Reserve gjennom hele måltidet.