Stellenbosch er kanskje SÞr-Afrikas mest kjente vindistrikt, mye takket vÊre de mer enn 300 Är lange tradisjonene. VingÄrden som i dag heter Stellenzicht ble etablert sÄ tidlig som 1692, men det var fÞrst pÄ 80-tallet da Hans-Joachim Schreiber kjÞpte gÄrden, at det begynte Ä skje ting pÄ vinsiden. FÞr det var det frukt som ble dyrket. Og siden 1998 har Guy Webber preget Stellenzicht med sin vinmakerkunst.
Stellenzicht ligger i den sÞrlige delen av Stellenbosch som gjerne kalles det gylne triangelet med Stellenbosch Mountain, Helderberg Mountain og motorveien mellom Stellenbosch og Somerset West som de tre hjÞrnene. Bakgrunnen for navnet er at man her finner de beste vingÄrdene.

- Det gir store utfordringer for effektiv drift, samtidig som det skaper enorme muligheter for "to-the-point"-vinmaking, forklarer Webber.
Stellenbosch beskrives ofte som SÞr-Afrikas Médoc da det er primÊrt rÞde viner som dyrkes her, og med gode resultater, spesielt for shiraz og cabernet sauvignon, men ogsÄ pinotage som er Webbers favoritt.
Hans pinotage i Golden Triangle-serien som er en blanding av druer fra 8 ulike parseller er da ogsÄ en svÊrt elegant utgave med modent bÊrpreg, veldig god fylde og syre samt druens umiskjennelige intense jordsmonnskarakter.
Shirazen fra samme serie er tilsvarende vellykket med tydelig "ny verden"-preg som betyr mye krydder, noe fat, modne skogsbÊr og stor munnfÞlelse. Likevel med god friskhet. Den overgÄs av syrah i Þverste sjikt. Lenge har den hatt ikon-status i SÞr-Afrika, og det er lett Ä forstÄ for det er en svÊrt presist laget vin med stor personlighet. At den heter syrah og ikke shiraz, er et uttrykk for at den er mer fransk i stilen enn Golden Triangle-utgaven. Den er derfor betydelig mer jordsmonnspreget, med tydelige animalske toner, stor og rik og med et ganske hÞyt alkoholinnhold (15,5 prosent). Fatbruken er overveiende nye franske, men med innslag av bÄde ungarsk, annen Þsteuropeisk og amerikansk eik.
Sen lansering- I den Þverste delen av skrÄningene oppnÄr vi ogsÄ gode resultater med hvitvinsdruer, pÄpeker Webber.
Avstanden til Atlanterhavet er bare 8-10 km, hvilket ogsÄ minner om "forbildet" i Bordeaux. Hvitvinsdruene er da ogsÄ i stor grad de samme. Stellenzichts beste hvite er en ren sémillon. En svÊrt rik vin med stor fruktighet, flott drue- (voks og honning) og mineralpreg samt overraskende god friskhet sine 14 prosent og Ätte mÄneder i eik (40 prosent ny) med full batonnage-pakke til tross.
Den kommer fra en liten sÞrvestvendt parsell med 20 Är gamle vinstokker som vokser i samme type granittjord som syrahen ved 300 m.o.h. og som i 2006 ga 40 hl/ha. Volum er som for den andre lavt, kun 4000 flasker. Toppvinene lanseres ganske sent, sémillonen finnes nÄ som 2006 og syrahen som 2002. Likevel mener Webber at de er for unge for Ä vise seg fra sin optimale side! Heller ikke de rimeligere rÞde sendes tidlig ut pÄ markedet.
I den andre enden av volumskalaen stÄr han ogsÄ bak Hill & Dale-serien som i fÞlge Webber er "kvalitetsviner til supermarkedspriser". Store deler av druene ogsÄ til disse vinene plukkes for hÄnd. - Vinmarkene er organisert slik at vi kan plukke maskinelt, men vi bruker denne muligheten primÊrt som en forsikring. Om det skulle komme en hetebÞlge, kan vi raskere redde avlingen. Men for toppvinene plukkes det selvsagt alltid manuelt, forklarer han.
Selv om Stellenzicht ikke er sertifisert Þkologisk pÄ dyrkingssiden, gjennomsyrer ideene hele bedriften. Han eksperimenterer med Ä kutte i svovelbruken for noen av vinene, og har sÄ langt laget to og tre Ärganger av henholdsvis hvite og rÞde viner uten svovel. - Jeg har stor tro pÄ denne typen viner for fremtiden, pÄstÄr Webber.
Forsiktig vanning- Mye av Ärsaken er at den har gjennomgÄtt malolaktisk gjÊring i stÄltanker hvilket gir en egen friskhet. Dessuten plukkes druene litt tidligere ved en lavere pH enn annen chardonnay. Videre lar vi den ligge ett Är pÄ bunnfallet i tankene, men altsÄ uten battonage da det innebÊrer for stor risiko for oksidering.
For de Ăžvrige vinene brukes det litt svovel i starten og deretter under omstikking samt like fĂžr tapping. Til sammen er det snakk om 75-90 ppm for de rĂžde og 90-110 for de hvite. SĂžr-Afrika har for Ăžvrig en mye strengere lov for svovel bruk enn eksempelvis Australia.
Vanning er et evig tilbakevendende spÞrsmÄl. Hos Stellenzicht vannes det avhengig av Ärgangen, og av druetypen. - Det viktigste er Ä vanne etter innhÞstingen, pÄ den mÄten gir du plantene en ekstra vitamininnsprÞytning som lagres i rÞttene fÞr de gÄr i vinterdvale, men enkelte av de sentmodnende druene som cabernet og petit verdot er vi nÞdt til Ä vanne litt akkurat nÄr druene skifter farge. Men vi er veldig forsiktig med mengden for Ä unngÄ at det gÄr ut over konsentrasjonen i druene, hevder Webber.
Foto: Cephas, Stellenzicht