Mens det i hele Friuli finnes 14.000 hektar vinmarker omfatter de tre nevnte regionene henholdsvis 2300, 1600 og 400 hver. Hvor så å si hele arealet ligger i åssidene.
Resten av Friuli er mer eller mindre flatland og vinene bærer preg av å stamme fra høye avlinger, lette enkle og relativt vandige. Flatlandet har et langt mer fruktbart jordsmonn med avleiringer fra de mange elvene som renner gjennom regionen på vei fra Alpene til Adriaterhavet. I åssidene er jordsmonnet skrint og består av mergel som er sedimentert leire og sandstein med høyt innhold av fossiler siden hele Friuli er gammel havbunn fra eocentiden, altså for 36-58 millioner år siden.
Colli Orientali del Friuli ligger lengst nord og grenser mot Collio akkurat der hvor de mest interessante vinene fødes. De to DOC'ene har altså delt godbitene riktig så demokratisk mellom seg. Jordsmonnet er i stor grad det samme. De to områdene er imidlertid ikke ensartete siden det er klimatiske variasjoner også innad.
Isonzo er det sørligste, yngste og minst kjente DOC'et, siden 1974, og omfatter kun 110 medlemmer. Jermann som du kan lese om i en annen artikkel velger å holde seg utenfor. Men Isonzo har mange spennende produsenter i folden likevel, som Vie di Romans hvis Flor di Uis, en blanding av malvasia istriana, tocai friulano, riesling renano og chardonnay er en klassiker, og bærer sine 14 prosent utrolig godt. Dessimis Pinot Grigio og Piere Sauvignon er imidlertid for mektige til matbordet men absolutt vellagete blockbusters.
Den nye stjernen Sant'Elena lager to hvite og to røde viner som vil bli tilgjengelige i Norge i løpet av året. Hovedproduktet er Pinot Grigio som er en stor og rund vin med intens pinot grigio-fruktighet.
Felles for hele Friuli er lang historie. Julius Cæsar hadde en leir her, senere fulgte kelterne og longobardene, deretter venetianerne, Habsburgerne og de første skuddene i første verdenskrig ble løsnet på grensen mellom Colli Orientali og Collio. Mattradisjonene er også svært rike siden området er påvirket av tre ulike kulturer, den italienske, den germanske og den baltiske. Brødet i Friuli er dermed ikke veldig italiensk, det er mer poteter enn ris og pasta, mer gryter og gulascher, i det hele ganske rustikt, men svært smaksrikt.
Selv om Friuli er mest kjent for hvitviner, er det også en betydelig produksjon av rødviner. Mye merlot og cabernetviner som først er gode når skikkelig vinmakerkunst er inne i bildet. Men rødvinene av de tradisjonelle og lokale druene som refosco dal peduncolo rosso, pignolo og schiopettino er som skapt for den lokale maten. Hvilket betyr viner med relativt høy syre og tøffe tanniner. Men refosco har også et potensial utenfor regionen, for så vel Fellugas som Roncho di Manzanos er flotte representanter for den moderne refosco laget av druer med god konsentrasjon.
Foto: Jan H. Amundsen