Han gjenskaper selveste urvinen

Businessmannen og vinelskeren Zorik Gharibian av armensk avstamning, hadde tjent gode penger i moteindustrien i Milano da han som så mange andre velskodde, begynte å lete etter sin egen vingård. – Jeg tenkte først på Toscana. Men etter å ha besøkt mine røtter i Armenia i 1998, det første møtet etter at jernteppet falt, og det første møtet overhodet etter at jeg flyktet fra Iran som 14-åring i 1979, kjente jeg på en sterk kjærlighet, forteller Zorik.Denne lengselen etter røttene er et ikke ukjent fenomen blant folk i eksil. Men for Zorik var det vinen som ble innfallsporten. – Det jeg så var et vodkadrikkende folk, men likevel vinmarker overalt, begge deler et resultat av sovjetperioden, for de sentrale myndighetene hadde bestemt at druene fra Armenia skulle destilleres til brennevin, minnes Zorik. Zorah-vinkjelleren ligger i dette dramatiske fjellandskapet. Foto: Tigran Hayrapetyan Zorik Gharibian valgte seg sitt hjemland Armania framfor Toscana, men vinframstillingen henter inspirasjon fra begge steder. Foto: Tigran Hayrapetyan Etter brandy var en sherrylignende vin lenge viktigst i denne tiden. Det var bruken av amforaer som muliggjorde utviklingen av flor, som er produsert av gjæren. Forskere ga allerede på 1930-tallet den lokale gjærsoppen navnet saccharomyces cheresiensis armeniensis og det var særlig nord i landet, i høydedragene rundt fjellet Aragats, at denne gjærsoppen utviklet seg. Denne vinstilen er i dag historie. Men spor av amforaene finnes fortsatt.Konkurrerer med bjørneneDet gjør også armensk brandy som lever i beste velgående. Armenia hadde i løpet av den 70 år lange sovjetperioden opparbeidet seg et godt renomme for brandy – Churchill var en god kunde. Og da muren falt i 1989 kjøpte Pernod-Ricard opp Yerevan Brandy Company. Dette selskapet var kjent for brandymerket Ararat – kalt opp etter de 5137 meter høye fjellet som dominerer Armenias horisont i sørvest og som er udødeliggjort gjennom blant annet historien om Noahs ark. Legenden vil ha det til at han var den aller første vinbonden og at sivilisasjonens første vinplante ble satt i jorda i Ararats skråninger. Vinmarkene er plantet på nytt med gammelt materiale. Siden dette fjellet (som riktignok ligger i Tyrkia) er av så stor symbolsk betydning for Armenia og Zorik, valgte han å lansere en av sine viner, Yeraz, på fjellets høyeste punkt i 2014. På den samme turen tok han med seg tre vinstokker av samme sort som gir druer til Yeraz og plantet dem ved 2700 m.o.h. Dermed er denne mikroparsellen verdens høyeste utenfor Sør-Amerika. Yeraz som er armensk for «drøm», er noe av det mest ekstreme som lages av vin. Disse plantene med druesorten areni er flere hundre år gamle og ganske høye, omtrent som trær. De former en viltvoksende uorganisert jungel av en vinmark. Eller vinmarker. Det finnes ingen vei dit, bare krøtterstier. Derfor var de mer eller mindre forlatte da Zorik ved en tilfeldighet kom over dem. – Da jeg kom til Rind, kalte lokalbefolkningen disse parsellene for «verdens ende». Nå ser de hvilke muligheter som ligger i denne skatten, og flere ivrer etter å ta vare på dem, sier han. Slik ser de eldgamle vinstokkene ut som Zorah henter plantemateriale fra. Foto: Tigran Hayrapetyan Selv om plantene er høyvokste, er avlingen ekstremt liten og ikke minst ujevn. Noen år kan en plante gi 1 kilo druer og andre null. Mangelen på tilgjengelighet gjør at plantene stort sett overlates seg til seg selv. – Vi tar to turer i året, en om vinteren for beskjæring, og så er det innhøstningen. Den skjer to uker senere enn ved vingården, i månedsskiftet oktober/november.Zorik forteller at det ikke er veldig populært for drueplukkerne å være med på disse turene, spesielt ikke den siste, for de har en konkurrent, og det er bjørn. De tiltrekkes av de modne druene, og det hender at det er de som kommer først. I 2016 var det imidlertid snøen som vant dette kappløpet. Ubesudlet druesortFordelen med denne beliggenheten er at druene plukkes ved moderate temperaturer, aldri mer enn 24 grader. Dermed er druene fortsatt friske innen de kommer i vinkjelleren. Areni-druer som blir til Karasi. Selv om dagtemperaturen når opp i 35 grader midtsommers, er forskjellen mellom dag og natt betydelig, rundt 25 grader. Og vintertemperaturene går ned mot 20 blå. All nedbør kommer dessuten mellom slutten av oktober og mai måned. Også ved denne høyden er det forskjeller mellom årgangene, men ikke like store som i lavlandet hvor brandydruene dyrkes. Vinmarkene har et øvre sandlag over et svært steinete og skrint kalkjordsmonn.Siden alderen på vinplantene varierer med flere hundre år, er også egenskapene til arenidruen forskjellige fra plante til plante. – Vi har registrert flere enn 700 ulike varieteter av areni i denne vinmarken, forteller han.Disse arenidruene er bittesmå med veldig tykt skall. Derfor trengs ikke stilkene for druene har mer enn nok av tanniner. I disse hulene befinner verdens eldste vinkjeller seg - nednefor ser du hvordan den ser ut på innsiden. Areni noir er sannsynligvis den eldste druen i hele verden som fortsatt dyrkes. Den har en helt unik DNA-profil all den tid den aldri har vært «tuklet» med, aldri vært podet på amerikanske røtter eller modifisert gjennom kloning. Og den dyrkes så å si bare i Vayots Dzor sørvest i landet, en av de minste, men også den mest interessante av Armenias 10 vinregioner, som Zorik valgte seg ut i 2001 for vingården Zorah. – Det er den minst befolkete og minst påvirkete regionen i landet helt uten industritradisjoner, forteller han. Derfor er også naturen og landskapet helt uberørt av tiden. Av Armenias nærmere 20.000 hektar er bare 500 med areni.Nærmere urvinen er det altså ikke mulig å komme. Så hva smaker en slik vin? Den er mørk og konsentrert med stor stofflighet og en tydelig tanninstruktur samt god syre og frukt som balanserer. En vin med betydelig lagringspotensial. Hvor lenge er det ingen som kan gi et godt svar på siden ingen kan fortelle arenis historie i dag. Ikke opptatt av å være trendyMen de mange arkeologiske utgravingene i Armenia har gitt noen svar, og ikke minst verdens vinhistorie verdifullt påfyll. Og særlig den som kalles Areni-1 som ligger bare 600 meter fra Zorah-vingården. I disse hulene som fortsatt graves ut, fant man en 6100 år gammel vinkjeller med blant annet en 60 cm høy leirkrukke og et meterlangt leirkar dekket med malvidin som er et fargestoff i røde druer. I tillegg druesteiner, skallrester, plommer, valnøtter og vinplanterester. For 6100 år siden ble det laget vin i disse nedgravde leirkrukkene. Det som kanskje ble den aller største sensasjonen, var at man i 2008 fant en godt bevart 5500 år gammel lærsko som er verdens aller eldste i sitt slag. I nærheten er det funnet graver og kopper med vin- og menneskeblodrester som gjør at arkeologene antar at vinen har vært brukt i rituelle øyemed. Årsaken til at alt er så godt bevart, er at hulen i sin tid kollapset og dermed ble forlatt, og overlatt til sauer som søkte ly her. Saueskiten har nemlig bidratt til å forhindre muggsoppangrep og dermed er restene bevart for ettertiden.- At man fant dette rett ved vingården min, gjorde meg enda mer sikker på at det jeg har satt i gang er riktig og viktig, smiler Zorik. Men han kom ikke lett til oppgaven. – Jeg møtte motstand overalt, ingen trodde på prosjektet, selv ikke landets jordbrukseksperter trodde at de armenske druesortene kunne gi noe annet enn brandy, de ville heller at jeg skulle satse på internasjonale druer som er mye sikrere på alle måter, sier han.Han var likevel fullt bestemt på at Zorahs viner skulle lages av de eldgamle druene og at de skulle lages i sin helhet i de historiske amforaer, som her heter karasi: – Å bruke amforaene er for meg ikke en motegreie, men knyttet til mitt hjemlands historiske arv.De første årgangene eksporterte han derfor all vin, men siden han mottok så mange klager på at vinene ikke var tilgjengelig i Armenia, måtte han endre på det. Zorik Gharibian mener amforaer er framtiden. Foto: Tigran Hayrapetyan Buskbeskjæring trolig bestNå er Zorah blitt en nasjonal stolthet, og i offisielle middager er det disse og ikke importerte viner som serveres. – Jeg er aller mest stolt over å selge vin til Frankrike, smiler han bredt.Det tok ham nesten ti år før første vin var i amforaene. Zorah Karasi Areni Noir 2010 ble lansert i 2012 og havnet umiddelbart på Bloombergs top 10-liste. Og siden det er Zorah blitt det fremste symbolet på armensk vin.Jeg smakte 2015-årgangen da den var i salg i Norge i fjor (2016 kommer nærmere sommeren) og den er mer innsmigrende enn Yeraz med kjøttfull mørk frukt, leskende med lang særpreget ettersmak med mye fruktkarakter. At etableringen av vingården tok så lang tid, skyldes at Zorik måtte produsere sine egne planter av det gamle plantematerialet. Så langt har de plantet 10 hektar rundt vingården som ligger ved 1400 m.o.h. og som har det samme skrinne sandholdige kalkjordsmonnet. Disse ekstreme vekstforholdene gjør at de unge vinstokkene trenger dyppvanning. Siden Zorik fortsatt har en liten fot i motebransjen, hyret han inn Alberto Antonini som vinmaker og Stefano Bartolomei som sjef for vinmarkene. Begge tilhører Matura-gruppen av ønologer og agronomer og har lang erfaring fra Toscana, og med en forkjærlighet for glemte druesorter og naturlig jordbruk. Alberto beskriver for øvrig areni som en blanding av sangiovese og pinot noir.Amfora er framtidenDe første parsellene de plantet var med enkel guyot, men senere er de kommet fram til at tett beplantet alberello (buskbeskjæring) muligens er bedre. – Men tiden vil vise, vi planter 1-2 nye hektar hvert år. Vi er forsiktige så vi ikke gjør feil. Vi har jo ingen steder å hente erfaring fra når det kommer til nyplanting av disse gamle druesortene. Vi er ikke sertifisert på noen måte, men lager vinen på mest naturlig måte, påpeker han.Det betyr kun koppersulfat i vinmarken, ingen tilsetting av gjær og ingen svovel før ved flasketapping. - De første eksperimentene gjorde vi i ståltank, barrique og amfora, og jeg fant raskt ut av verken stål eller barrique gjorde vinen noe godt sammenlignet med hva amforaen brakte ut av karakter. Det nærmeste du kommer amfora er betongkar uten epoxy eller annen type foring, så det valgte vi for selve gjæringen, forklarer han. Det lokale arbeidsteamet. Foto: Tigran Hayrapetyan Siden amforaene er gravd ned i bakken, må forarbeidet være grundig. – Når vinen først er kommet i amforaene, kan alt skje, derfor må vinen som har gjennomgått alkoholgjæringen være perfekt før den kan helles ned i dypet. Med amfora kan du heller ikke skjule noe, sammenlignet med eksempelvis barrique, mener Zorik. Stefono Bartolomei tar seg av vinmarkene. Alberto Antonini er vinmaker. Mens Karasi ligger ett år i amfora, modnes Yeraz i to år. – Det er ganske tricky, for hver amfora er forskjellig og vinen utvikler seg ulikt fra den ene til den andre. Derfor blander vi alt i et 3100 liters nøytralt fat en stund før flasketapping for å jevne ut forskjellene og runde av tanninene, forklarer han.Han medgir at han kun lykkes med amforamodningen for de røde vinene. – De hvite vinene mistet identiteten sin, fargen endret seg og det de hadde med seg fra vinmarken ble borte. Jeg stod igjen med en vin fra amfora, ikke en vin fra min vingård, og det er ikke det jeg vil, forklarer han. Derfor bruker han bare betongkar til så vel gjæring som modning for sin hvitvin, Voski, laget av de lokale druene voskeat og garandmak.Det er en parfymert vin med kjøttfull frukt, fin mineralkarakter og fedme. En særpreget og veldig spennende vin som også lagrer godt.Han mener likevel at amfora er framtiden for armensk vin. Siden amforatradisjonen døde ut med sherryvinene i Armenia, må en etableres på ny for å kunne forsyne en voksende vinindustri. Derfor er hans neste prosjekt å starte en skole for amforaproduksjon.

Menu

Logg inn

Han gjenskaper selveste urvinen

Events

Kommende Kurs

Gamle kjenninger redder basisnyhetene i september

Forsiden akkurat nå - 2

At disse vinene er unike, er ingen floskel

Forsiden akkurat nå - 3

Sørfranske rødviner i en klasse for seg

Forsiden akkurat nå - 4

Grillsesongen er ikke over – denne billigvinen gjør jobben

Forsiden akkurat nå - 5

Legg saftige havrefletter i matboksen

Forsiden akkurat nå - 6

Bak den svarte etiketten skjuler en søsters briljans seg