Selv om Løiten Brænderi gikk over i historien som spritbrenneri i 1995, arbeider en venneforening aktivt for å holde Løiten-fanen høyt hevet i dagens akevittvrimmel. Og det er nettopp Løiten Aquavitens Venner som står bak
Løiten Hedersaquavit (43555)
, en spesialutgave signert destillatør Halvor Heuch hos Arcus og fulgt med argusøyne, nese og gane av venneforeningens akevittkomité og øvrige medlemmer i de fem og et halvt årene som modningsprosessen har tatt.
Det første opplaget er tappet på 1855 nummererte flasker og et betydelig antall var forhåndbestilt av venneforeningens medlemmer. Når dette leses antas det at «restopplaget» som var å få kjøpt på vinmonopolutsalgene i Løitens «nærområde», for lengst har fått nye eiere. Den som fortviler over å ha gått glipp av den første tapningen, får heller glede seg over at det vil bli tappet 10.000 flasker i 2006, og at disse blir å få kjøpt i Vinmonopolets utsalg.
Resept med karve
Løiten-akevittene er kjent for et betydelig innslag av karve. Grunnen til at Løitenakevittene er mer karvepreget enn de andre vites ikke helt sikkert, men en teori går ut på at i og med at karve, gjerne kalt innlandets krydder, ble mye brukt i matlagingen, var det også naturlig å benytte samme krydder for å smakssette brennevin.
I våre dager produseres Løiten-akevittene - som all annen norsk og fatmodnet akevitt - på potetsprit, og innslaget av karve er beholdt. Her er Løiten Hedersaquavit intet unntak - selv om karve- og krydderpreget er blitt betydelig dempet etter fem og et halvt år på eikefat. Lagringen har gitt en avrundet akevitt med fin balanse mellom krydder og toner av vanilje, sherry og sitrus.
Skriften på veggen
Når en besøker Løiten Brænderi, er den kjemiske formelen C
6
H
10
O
5
+H
2
O=2C
2
H
6
O+2CO
2
noe av det første en ser. Selv om kjemikunnskapen er så som så i kongeriket, har nok de fleste fått med seg at dette dreier seg om hvordan sukker fra potetens stivelse pluss vann blir til etylalkohol pluss karbondioksid. Over formelen står også de latinske ordene
«Non agunt nisi fluida»
, en setning som trenger litt forklaring:
I 1934 var Olav Imset disponent ved brenneriet. Han ønsket å dekorere bygningen med et latinsk sitat som sa noe om hva slag kjemisk virksomhet en bedrev i lokalene på Løiten. Doktor Odd Bryhni som hadde kunnskaper i latin, ble forespurt, og i en gammel lærebok i organisk kjemi fant han følgende:
«Corpora non reagunt nisi fluida»
; «stoffer reagerer ikke (med hverandre) med mindre de er flytende». Teksten ble levert til Imset, som på grunn av symmetri og plasshensyn gjorde en smule forandringer i teksten.
Om en ikke er så nøye med gramatikken kan
«Non agunt nisi fluida»
oversettes med «intet virker uten det flytende», noe Løiten Hedersaquavit anno 2005 er et bevis på - skal vi tro akevittvennene på Løten.
Lyst på en flaske?
Noen ytterst få polutsalg i Hedmark har i skrivende stund (6. september) et lite antall flasker liggende i butikken (tall i parantes er pr. 7. september kl. 10:00).
Disse er:
● Dokka: 5 flasker (1 flaske)
● Flisa: 2 flasker (utsolgt)
● Rena: 12 flasker (11 flasker)
● Rudshøgda: 1 flaske (utsolgt)
● Trysil: 19 flasker (19 flasker)
Her er det førstemann til mølla!
Benytt lenken nedenfor og velg ett av de nevnte polutsalg. Det er
kun
ved disse utsalgene du kan bestille denne akevitten. Lykke til!
Bestill her:
Løiten Hedersaquavit (43555)
