- Selv om vi er store, er kvalitet og mye vin for pengene vårt varemerke. De siste årene er den generelle kvaliteten blitt hevet fordi vi har investert mye i teknisk utstyr som siste nytt inen druepresser, ståltanker, kaldstabiliseringsmateriell og selvsagt nye franske og amerikanske fat. Dessuten er vi engasjert i hvordan den enkelte vingård drives. Vi kjøper 60 prosent av druene som går til eksportviner fra bønder med langtidskontrakter. Kvaliteten på disse druene må holde samme høye nivå som våre egne, forteller Pedro Jaramillo, administrerende direktør for Chiles nest største eksportør, Viña Santa Carolina.

 

Og til å overvåke de mange underleverandørene har Jaramillo riktige folk på rett plass. Blant andre Ignacio Recabarren som vel er Chiles mest berømte vinmaker. Ved siden av engasjementet i Santa Carolina tar han seg også av Viña Casablanca som ble etablert i Casablanca Valley av moderforetaket i 1982 og bygget opp til et mønsterbruk av Recabarren gjennom de siste ti årene. Viña Casablancas historie skriver seg tilbake til 1928 da vingården som lå langt sør i Chile ble kjøpt av Santa Carolina. Da Concha y Toros vinmaker Pablo Morandé oppdaget Casablanca Valley i 1980 og startet arbeidet med å gjøre den om til Chiles svar på Carneros Valley (California), så Recabarren raskt hvilke muligheter som lå i navnet Viña Casablanca hvis det ble benyttet i det nye vinparadiset. Han fikk rett. Og snart æren for Casablancas renommé på bekostning av Morandé.

 

Viña Casablanca er lokalisert i det vestre hjørne av denne etter hvert så berømte dalen som Recabarren mener gir viner på høyde med og ofte kvalitetsmessig over lignende produkter fra andre deler av verden. Blant annet gir området næring til Chile's beste sauvignon blanc-druer som er den druesorten det knytter seg mest interesse til for tiden. Foreløpig utgjør sauvignon blanc kun rundt en tidel av beplantningene. Det skyldes selvsagt at vinmarkene først ble etablert mens chardonnay-vinden blåste som sterkest.

 

 

Casablanca Valley har et klima som er kjøligere enn for eksempel Maipo på grunn av havbrisen fra det nærliggende Stillehav. Som følge av dette er chardonnay-vinene friskere og mer syrerike enn i andre deler av Chile. Siden innhøstningen skjer en måned senere enn i de sentrale deler av landet, oppnår druene større smaksintensitet. Jordsmonnet er dessuten skrint med god drenering og det er ingen elv som forsyner dalen med vann. Dette nærmest perfekte klimaet har sine ulemper. Nemlig frostfare om høsten og vannmangel om vinteren. Store investeringer i helikoptere, som hjelper til å varme opp vinmarkene ved frostangrep, i anti-frost-sprinkler-systemer, som sprayer druene slik at et beskyttende islag oppstår, samt i drypp-vanningssystemer gjør ved siden av høye jordpriser at vinproduksjon i Casablanca er fire ganger dyrere enn i resten av Chile.

 

- Vi må kontinuerlig arbeide med kvalitetsforbedringer for å kunne holde tritt med kostnadene. Vi engasjerte derfor den velrenommerte vinagronomen Richard Smart fra Australia som har tilbrakt en tid sammen med våre vinmakere for å forbedre forholdene i vinmarkene både i Casablanca og ellers. Blant annet hvordan vi i Casablanca kan øke utbyttet uten at kvaliteten reduseres og hvordan vi skal få best mulig kvalitet fra unge vinstokker, forklarer Jaramillo.

 

Viña Casablanca produserer i dag 1,5 mill. liter vin, hovedsaklig hvit, men også noe cabernet sauvignon, merlot og pinot noir som alle oppnår høye skår av verdenspressen. Recabarren eksperimenterer med gewürztraminer på 10 hektar land. Resultatet er forbløffende til Chile å være. 1995-utgaven er meget aromatisk med intens rose- og aprikospreg, fin friskhet, konsentrasjon og syre.

 

Recabarren er imidlertid ikke alene om å passe på de mange produktene til Santa Carolina. Ved sin side har han Maria Pilar Gonzalez, Chiles første kvinnelige vinmaker, som etter 20 år hos Santa Carolina kjenner omtrent hver vinstokk i detalj. Siden 1989 har hun vært ansvarlig for Santa Carolinas omfattende vinproduksjon. For tiden er hun ivrig opptatt med å eksperimentere med ufiltrerte viner som snart ser markedets lys. Dessuten har hun redusert vanningen til et minimum. Hva angår bruk av insektsmidler, er det nå en saga blott. Svovel er i dag det eneste tilsetningsstoffet som brukes i vinproduksjonen. Gonzalez kan boltre seg med 14 ulike druer, blant andre syrah, petit verdot og viognier.

 

Santa Carolina produserer også en Late Harvest basert på sauvignon blanc og semillon. Vinen er laget av botrytiserte druer fra et lite hjørne av Santa Carolinas vingård i Lontue med et spesielt mikroklima som innebærer at edelråte utvikles. Produksjonen av en slik vin vil aldri kunne bli omfattende i følge Pedro Jaramillo. Av debutårgangen 1995 ble det laget kun 70.000 halvflasker. Denne vinen har en innbydende duft av honning og aprikos, fin fylde, men kanskje litt lite fremtredende syrer. Jaramillo tror likevel at vinen har et langt liv foran seg.

 

Santa Carolinas vinmakere eksperimenterer også med malbec. Argentinas store drue, som tidligere bare ble benyttet i blandinger hos Santa Carolina, gir i dag en vin som eksportdirektøren har stor tro på. Pinot Noir, verdens vanskeligste og svært ettertraktede drue, produseres foreløpig i liten skala. Jaramillo kan fortelle at pinot noir-plantene er gamle planter fra Santa Rosa-vingården som har levd en anonym tilværelse som ingrediens i blandingsviner. Stilen for chilensk pinot noir er mer californisk enn fransk og neppe det pinot noir-elskere med frankofil legning leter etter.

 

- Vår styrke ligger først og fremst i andre franske druer. Ren cabernet sauvignon-vin lages i tre ulike utgaver, vanlig, reserva og gran reserva. Betegnelsene må ikke forveksles med de som gjelder i spansk vinlovgivning. Hos oss betyr gran reserva at drueutvelgelsen er mer spesifikk og at andelen vin som har tilbrakt et år i nye fat er høyere enn for reserva. Druene til flaggskipet Gran Reserva Cinco Estrellas kommer fra 106 år gamle vinstokker som dekker hele 50 hektar i Maipo samt fra 80 år gamle vinmarker i San Fernando. Reserva har i Chile altså den opprinnelige betydningen av ordet, nemlig den beste vinen av hver årgang som ble reservert til familien selv, poengterer Jaramillo.

 

Det som kjennetegner Santa Carolinas viner er forsiktig bruk av ny eik. All vin vinifieres i ståltanker og kun deler av vinen som inngår i det ferdige produkt tilbringer fra fire til tolv måneder på fat, nye eller brukte, amerikanske eller franske. For merlot-vinene, bortsett fra gran reserva, lagres kun 10-20 prosent av blandingen i barriques. Deres vanlige merlot rakk ikke å vise hva den dugde til før den ble offer i den store strykeaksjonen hos Vinmonopolet for tre år siden.

 

- Den ble nok lansert for tidlig, for det er nå merlot-feberen er i ferd med å spre seg også til Norge. Og vi har allerede registrert stor interesse for våre fem merlot-viner, både éndrue- og blandingsviner, forteller Claire Besanceney.

 

Viña Santa Carolina ble etablert i 1875 av Don Luis Pereira Cotapos, tidligere statsminister, senator og en velstående Santiago-bo hvis formue, som så mange andres på

den tiden, stammet fra gruvevirksomhet. Han oppkalte vingården etter sin hustru, hvorvidt hun virkelig var en helgen (santa) sier historien ikke noe om. Pereira Cotapos hadde tilbrakt noen år i Frankrike for å studere vinproduksjon. Med seg på returen hadde han en arkitekt med peiling på vinkjellerkonstruksjoner samt en ønolog. Begge var sannsynligvis blitt arbeidsledige som følge av vinlus-katastrofen som hadde lagt alle europeiske vingårder øde. Chile må ha fortonet som et eldorado. Ingen vinlus, for de franske variantene ble importert allerede på 1830-tallet. Ingen begrensende lover for vinproduksjonen. Og mye penger. Det siste er nok bakgrunnen for Santa Carolinas monumentale, klosterlignende vinkjeller som selvsagt er et nasjonalmonument i dag.

 

Kjelleren er bygget av "mursteiner" laget av eggehvite og kalkstein. Hva alle eggeplommene gikk til, er ikke en del av vingårdens historie, men det må ha vært en anselig mengde. Ønologen fikk i oppgave å finne det best egnede stedet å anlegge en vingård. Siden landet var lite befolket og beplantet på den tiden var valgmulighetene mange. Det er liten tvil om at franskmannen gjorde et godt valg, for området hvor de første vinmarkene ble plantet, regnes fortsatt blant de beste i landet.

 

Tekst Aase E. Jacobsen

07.02.99