Islandske Borg Brugghús fikk en kickstart internasjonalt da det ble kjent som «the sheepshit brewery», først gjennom en IPA hvor malten er røykt på tradisjonelt islandsk vis, som betyr tørket sauemøkk. Den ble en hit i USA hvor den ikke uventet ga bryggeriet mye blest. Men ikke så mye penger i kassa, for denne malten er en kostbar ingrediens.

Ikke gimmickbryggeri

-For oss er mat eller malt røykt over sauemøkk ikke noe spesielt, nesten hverdagslig, og et resultat av at vi historisk sett ikke har annen type brensel, sier Óli Rúnar Jónsson, eksportsjef i storbryggeriet Ölgerðin Egill Skallagrimsson som eier Borg Brugghús. –Men siden dette er det som blir overskriftene hver gang vi omtales, prøver vi å ikke fokusere for mye på røykemetoden. Vi er nemlig ikke et gimmick-bryggeri, sier han litt oppgitt.

Surtur Nr.30 Imperial Stout, deres andre forsøk med sauemøkkrøykt malt, er da heller ingen gimmick, men et utrolig komplekst, spennende og definitivt annerledes øl. Det er modnet i islandsk akevittfat hvilket har dempet litt av røyken og sausefjøskarakteren, men den er der helt klart. Et øl som er utfordrende i matveien, men som med sine 11 prosent gjør jobben foran peisen en vinterdag. 

Tørrfisk for moro skyld

Smugan 30 - «tørrfiskølet» - som de brygget sammen med 7 Fjell lever mer opp til gimmickryktet, siden de heiv en neve tørrfisk inn i bryggekjelen.  

– Men vi tilsetter ikke ingredienser for å få oppmerksomhet, kun fordi vi mener de bidrar, slår bryggemester Valgeir Valgeirsson fast, samtidig som han innrømmer at akkurat tørrfisken var mest for moro.

Som de andre ølene fra Borg forteller ølets navn en historie. Smugan er islandsk for Smutthullet – det åpne havområdet i Barentshavet hvor det har vært tendenser til lovløse tilstander. Ølet på sin side er et hveteøl på 10 prosent laget i en tørrere barleywinestil tilsatt kaffirlime, einerbær og mosaichumle. Et øl som er nærmere desserten og osten enn torskeretter.

Som britiske Brew By Numbers, nummerer Borg sine brygg etter hvert som oppskriftene kommer i ny versjon. Men ikke alltid på en innlysende måte. Surtur Nr. 8.4 Imperial Stout er brygget uten den røykte malten, men derimot er den modnet i skotsk whisky-fat som løftet alkoholen til 14.5 prosent, noe som ga islandsk alkoholrekord. I ettertid har de selv slått rekorden med en frysedestillert IPA på 24 prosent. Den er med en bitterhet på 240 IBU populær blant bartendere.

Islands svar på musserende

At mjød ble laget på Island i vikingtiden mener de er bullshit. -Det har aldri vært bier på Island, og honning har vært en luksus som svært få kunne unne seg, slår Valgeir fast.

Fjalar Mjødur har derfor ikke noe med vikinghistorien å gjøre, bortsett fra navnet som alven som brygget det første mjødet (eller ølet). Fjalar er rett og slett deres «take» på en mjød gjæret med hvitvinsgjær. Og en svært vellykket sådan, blomsterpreget og delikat med god friskhet og tørrhet. Det nærmeste du kommer musserende vin fra Island.

Myrkvi 13 er ikke en kaffeporter, for kaffen er bare med for å løfte fram de mørke aromaene som kjennetegner nettopp en porter. Kaffen som er delvis kaldbrygget tilsettes derfor like før flasketapping. Kaffen har dessuten en veldig lys brenningsgrad og leveres av Reykjavik Roasters. Og smaken er balansert med god sjokolade- og kaffesmak samt litt humlebitterhet.

Dette er et av Borgs mest premierte øl. Men overgås av blockbusteren Garun Imperial Stout 19 som finnes i en cognacfatlagret versjon og da heter den 19.1.