Priego de Cordoba heter området som er olivenoljens Mekka. Aller best i hele verden akkurat nå er jomfruoljen Venta del Baron.
– For oss finnes det ingen bedre markedsføring enn å få en pris. Det gjør det lettere å komme inn på nye markeder, sier Mateo Muela hos Mueloliva som produserer den prisbelønte oljen.
Duften av olivenolje ligger som et slør over Priego de Cordoba. Åsene rundt er dekket av oliventrær. Ifølge en olivenbonde vi snakker med, er så mye som 80 prosent av befolkningen her engasjert i olivendyrking.
Avler turisme
Landskapet heter Sierras Subbetica og ligger ved 700 meter. Et spesielt klima med kalde vintre, mye nedbør og et jordsmonn som skiller seg ut og som passer perfekt for oliventrær. Det er hemmeligheten bak det nå verdensberømte «varemerket» Priego de Cordoba.
Et navn som siden 1997 er et eget DOP, Denominacion de Origen Protegida, et EU-styrt system for opprinnelsesmerking som innebærer stadige og strenge kontroller.
Suksessen med olivenolje har fått en avlegger, nemlig olivenoljeturisme. Flere produsenter har begynt å selge sin jomfruolje direkte til turistene og tar sågar mot grupper på minst seks personer for omvisning i produksjonslokalene.
Organisasjonen The Worlds Best Olive Oils publiserer årlig en oversikt over verdens beste olivenoljer. Listen tar utgangspunkt i 14 forskjellige kåringer over hele verden.
Nummer én ble i år Venta del Baron fra Mueloliva og andreplassen gikk til Rincon de La Subbetica, begge fra Priego de Cordoba.
Vi besøker det nye anlegget som Mueloliva har oppført langs hovedveien gjennom området. Restene av det gamle familieforetaket som ble etablert i 1942, ligger inne i selve byen Priego de Cordoba.
Eksportvillig
Mateo Muela driver firmaet sammen med broren Rafael. Men pensjonerte Rafael senior har vansker med å holde seg borte fra driften og er innom nesten hver dag.
Vi får en rundtur på anlegget. Alt er skinnende rent og nytt. Hele prosessen, inkludert flasketapping, skjer på samme sted for å unngå forurensing og oksidering, hvilket er førsteprioritet for et kvalitetsprodukt.
Siste avling var rekordstor og selskapet regner med å doble produksjonen.
– 2012 ga dårlig avling for alle produsenter i Spania. Det gjorde at prisene økte og marginene ble mindre for våre kunder. Det beste for alle er om vi kan holde stabile priser, sier Mateo.
Hele korridoren utenfor kontoret hans er fylt opp av priser og utmerkelser for selskapets produkter. Og på veggene henger utallige diplomer og medaljer fra ulike konkurranser. Flere enn 80 internasjonale og mange spanske priser har de mottatt gjennom årene.
Selv er han nylig kommet hjem fra en av sine mange reiser til Asia som denne gangen gikk til Kina og Japan.
– Kina er viktig for oss. Vi var det første olivenoljeforetaket som etablerte seg i Kina for 11 år siden, og i dag er vi det mest importerte merket på det markedet, sier han.
Mindre bulk, mer flasker
I dag er selskapet representert i 51 land. I Sverige var Larsa Foods i Malmø tidlig ute med å ta inn Muelolivas produkter.
– Det er faktisk en av våre favorittleverandører, først og fremst fordi de har slik respekt og lidenskap for håndverket, forteller markedssjef Maria Meiza. Selvsagt er Venta del Baron i deres portefølje.
2500 olivenbønder leverer frukt til Mueloliva som har ganske få trær selv. Det er slik arbeidsfordelingen vanligvis er i området.
– For oss er det bedre å ha mange dyrkere å velge blant. Det gir oss mulighet til å bare velge det beste, sier Mateo.
Det som er en tydelig forskjell mellom Priego de Cordoba og andre olivenlandskaper er at trærne her er veldig gamle og ikke plantet i like symmetriske formasjoner som eksempelvis mye større Jaen.
I Priego de Cordoba er det olivensortene hojiblanca, picuda og picual som dominerer.
Salget av spansk olivenolje har økt med 34 prosent det siste året sammenlignet med de fire foregående årene. Drøyt 40 prosent eksporteres.
Og en stadig økende andel av eksporten, nå halvparten, er i flasker. Tidligere gikk nesten all jomfruoljen som ble eksportert herfra i bulk til Italia som solgte den som italiensk olje.
Spansk vs italiensk
For noen år siden ble hele olivenoljebransjen rystet av amerikaneren Tom Mueller. I boken Extra Virginity: The Sublime and Scandalous World of Olive Oil, fortalte han om den etterspurte italienske jomfruoljen som slett ikke var italiensk og som var blandet med lavere kvaliteter og sågar farget for å få den grønngylne fargen – selve tegnet på kvalitetsolje.
Det ble ikke uventet en storm av protester fra italienske eksportører som mente han for med løgn. Til og med amerikanske matskribenter som i årevis hadde hyllet italiensk olivenolje, sådde tvil om forfatteren.
Fortsatt stormer det rundt Tom Mueller som i mange år har bodd i Italia og har besøkt de fleste små og store olivenoljeprodusenter.
Hans poeng var at de beste italienske oljene ikke eksporteres. 4 av 10 oljer som eksporteres fra Italia består nemlig - og det helt lovlig - av spansk, tunisisk og marokkansk olje.
Det er store beløp involvert i jukset, og organisert kriminalitet er også med i bildet.
Mateo Muela konstaterer på sin side lakonisk:
– Italienerne konsumerer mer enn de produserer, så et sted må jo oljen komme fra. Og det skal de ha, at de har vært veldig dyktige til å markedsføre sine produkter utenlands. Vi spanjoler ligger fortsatt langt etter.
Best som den er
Men det finnes også en annen dimensjon. Spania har lenge vært i verdenstoppen når det kommer til volumolje, men det er først i de senere år at man har satset på markedsføring av de mer eksklusive jomfruoljene.
– Det er også slik at vi ikke før ganske nylig har skjønt hvor gode oljer vi egentlig har, og ikke minst hvordan de skal brukes. Men det forandrer seg nå takket være at spanske oljer oppnår alle de internasjonale prisene, forklarer han.
Mateo tar oss med til lokalet hvor DOP-merkingen skjer. Her samles 20 oljesmakere med jevne mellomrom for å prøvesmake og karaktersette de ulike oljene. Kvalitetskravene er steintøffe.
Det som kan merkes med DOP Priego de Cordoba må for det første komme fra Sierras Subbética, fra landsbyene Almedinilla, Fuente Tojar, Carcabuey og Priego de Córdoba.
Området dekker 30.000 hektar og nesten 7000 olivenbønder. Produksjonen ligger på 70 millioner kilo oliven og 15 millioner kilo olivenolje, fordelt på 14 varemerker.
Før Mateo må avslutte for å ta seg av sine tre små barn, ber vi om brukstips.
– For meg er oljen best til pasta. Ikke noe mer enn olje, kanskje bare litt ost. Eller hvorfor ikke på noen appelsinskiver? Det oppstår nye smaker når man bruker jomfruoljen som den er, hevder Mateo Muela til slutt.
Foto: Carin Tegner
