Å bli kalt et kålhode er ikke akkurat noen anerkjennelse i norsk dagligtale. "Dummere enn kålen" går det liksom ikke an å bli.
Så feil kan man altså ta! Et kålhode burde snarere vært en hedersbetegnelse, for noe sunnere, friskere og mer fylt med næring og energi skal du lete lenge etter.
- Det er viktig at vi får mer kål inn kostholdet vårt, sier forskningsdirektør ved Nofima Einar Risvik.
Nofima, eller Matforskningsinstituttet som det også kalles, driver forskning og utvikling for fiskerinæringen, akvakulturnæringen og matindustrien og burde vite hva de snakker om.
- Alle forsøkene vi har gjort på kål viser at helsegevinsten er ganske betydelig. At kål i tillegg er en billig grønnsak er en ekstra gevinst, fortsetter Risvik.
Kreftforebyggende
Gjennom de siste ti årene er det gjort en rekke vitenskapelige studier som viser kålens mange gode egenskaper.
Kål inneholder en rekke viktige stoffer, som blant annet glukosinolater og pektin, og har betydning for immunforsvaret vårt. I tillegg kan kål beskytte oss både mot kreft og hjerte- karsykdom.
Blant annet viser en studie av spisevanene til polske kvinner at kål kan minske faren for brystkreft. I studien sank risikoen for den fryktede kreftformen i takt med konsumet av kål.
e som hadde spist kål flere ganger i uken siden ungdomstiden hadde lavest risiko, men også kvinner som først begynte å spise kål i voksen alder sjeldnere fikk brystkreft.
Studien viste videre at den jo mindre man koker kålen, jo sterkere er den forebyggende effekten. Det burde være gledelige nyheter, for kål smaker best når den ikke bearbeides for mye.
Når kål dampes eller stekes i wok beholder den mer av både den gode smaken og fargen. Det er heller ikke noe i veien for å bruke kålen rå. Alle liker salat og coleslaw er alltid en hit.
Fristende retter med kål finner du her
Hjertevennlig kål
Nyere forskning viser også betydningen antioksidantene har for å forebygge hjerte- og karsykdom.
De nordeuropeiske grønne, bladrike grønnsakene, som rosenkål og kål, har noe av det høyeste antioksidantinnholdet som finnes.
Kål er også en god kilde til vitamin K, som er viktig for blodkoaguleringen.
Spis mer kål
Det er spesielt brokkoli og hodekål som har kreftforebyggende effekt, dette fordi disse inneholder mest av de virksomme glukosinolatene.
Nyere amerikansk forskning anbefaler oss å spise kål hver, samtidig viser den at man slett ikke trenger spise så mye for å oppnå helsegevinst.
Selv om vi bare spiser ti gram kål daglig, er vi bedre beskyttet mot kreft enn om vi ikke hadde spist kål i det hele tatt.
