For den som har fulgt litt med kommer det neppe som en overraskelse at rogn fra norske kråkeboller er i ferd med å seile opp som ny gourmetmat. Både Trevor Gulliver ved Michelin-restauranten St. John i London og den danske stjernekokken René Redzepi ved Noma i København har uttalt seg rosende om rogn fra den grønne norske kråkebollen.

Kråkebollegonader brukes rått i sushi, men kan også stekes og blandes med for eksempel egg eller pasta. De smaker friskt av hav og smaken kan sammenlignes med østers. Du spiser dem enklest ved å fjerne piggene og kakke av toppen slik man gjør med et hardkokt egg. Det er gonadene som spises, som er både hunnens rogn og hannens kjønnsorganer. Hele det indre på den øverste halvdelen av kråkebollen bør være fylt av de fem rognsekkene, som ofte har en nydelig gyllen ravgul farge. Gonadene har et høyt innhold av vitamin A og det påstås at de inneholder viktige enzymer som er gode for oss dagen derpå.

Underlig nok har de samme kråkebollene i over 40 år blitt sett på som en pest og en plage langs norskekysten, der de har beitet ned store deler av tareskogen. Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) anslår at kråkebollene har beitet ned et område som tilsvarende Vestfold fylke. Problemet har vært størst i Nord-Norge, men situasjonen har bedret seg noe i Trøndelag og Nordland de par siste årene. Slik nedbeiting er også kjent fra Japan. Der kaller de det isoyake og har slitt med dette i hundrevis av år. Nedbeiting er altså intet nytt problem.

Mengden rogn avgjør kvaliteten

Store ansamlinger av kråkeboller kan beite vekk all tang og tare, og stopper all ettervekst. De

piggete «panservognene» etterlater seg ofte kun blankskurte berg, og ødelegger dermed barneværelset til mange viktige fiskearter, blant andre torsk og sei. Når fiskeyngel og andre sårbare arter mister sine gjemmesteder i tang og tare, bryter denne delen av økosystemet sammen. Dette er ingen god situasjon for et hav som ofte sliter med et for hardt fiskepress. Enklest kan dette sammenlignes med flotte høyreiste byer som bombes til grushauger. Effekten av kråkebollenes beiting er svekkete fiskebestander og mindre fangster.

I Japan og Frankrike og andre deler av verden er kråkeboller sett på som en stor delikatesse og det betales høye priser. I både Japan, USA, Canada og Chile er bestandene av kråkeboller overfisket, og mange befinner seg på et lavmål. Norge har derfor en unik mulighet til å utvikle enda et marint produkt som vi kan leve av etter olje- og gassalderen.

Men vil vel de fleste si, da er det jo bare å høste kråkeboller og eksportere dem og bli kvitt problemet. Og dette er faktisk en meget god ide, bortsett fra at kråkebollene nå ofte er så mange og små at de ikke lenger er et godt produkt. De er ofte halvtomme, med en alt for liten og for dårlig rogn. Rognposene bør helst fylle det indre av kråkebollen og utgjøre opp mot 20 prosent av vekten for at kvaliteten skal være så god at japanere og andre vil betale en god pris for den. Kråkebollene på den renspiste havbunnen nordover inneholder ofte bare 5-6 prosent rogn.

Stort japansk marked

Da kan vi vel høste dem og fôre dem opp og så selge dem? Ja, det er også en god ide, og det har

også vært forsøkt, men oppdrett har vist seg å være vanskeligere enn først antatt. Lenge slet man blant annet med å utvikle et bra nok fôr. Nå har forskingsfondet NOFIMA utviklet et nytt og løfterikt fôr, som den canadisk-japanske Brian Takeda i selskapet Kaston i Herøy prøver å introdusere for japanske oppdrettere. Brian falt i sin tid for en norsk jente fra Gurskøy og håper å gjøre fôret til en suksess.

Oppdrett av kråkeboller har lenge