- Dette er et område hvor vi må tenke nytt om hvordan vi skal organisere tilsynet, sier fungerende direktør i Mattilsynet, Kristina Landsverk.
På bestilling
Kjøttsmugling til Norge har gått fra å være småsmugling utført av privatpersoner til organisert smugling utført på bestilling for restauranter og butikker. Denne endringen gjør også at problemet må takles på en helt annen måte enn tidligere.
Må endre metoder
- Vi må tenke nytt. Siden situasjonen i smuglermarkedet har endret seg må Mattilsynets arbeidsmetoder også endres. Mattilsynet har etablert et godt samarbeid med tollvesenet, men når det gjelder smugling av kjøtt kan vi gjøre en enda bedre jobb. Politiet er også en viktig samarbeidspartner når det avdekkes mistanke om organisert kriminalitet, sier Landsverk.
- Utfordringen er å få til et samarbeid mellom alle berørte etater, sier hun.
Egen enhet
Landsverk understreker at kjøttsmugling ikke er et særnorsk problem.
- Vi ser at blant annet Fødevarestyrelsen i Danmark har etablert en egen etterforskningsenhet og ansatt medarbeidere med politibakgrunn til å stoppe kjøttsmuglere. Det kan hende vi også må se på lignende løsninger, sier hun.
Truer med å gi opp
- Det er svært ressurskrevende å avdekke salg av ulovlig kjøtt. Vi kan ikke fortsette å bruke ressurser på en virksomhet som ikke duger. Da må vi vurdere å bruke kreftene på andre oppgaver, sier seksjonssjef Christoffer Nielsen ved Mattilsynet i Oslo til Dagsavisen.
I dag kan Mattilsynet kreve at butikker og restauranter viser dokumentasjon på at kjøttet er kjøpt på lovlig vis. Hvis ikke papirene er i orden, kan Mattilsynet gi bedriftene en tvangsmulkt.
- Jeg mener miljøet må ta et oppgjør med seg selv, sier han.
I løpet av første halvår i år beslagla Tollvesenet 34.500 kilo kjøtt. Hele 29.000 kilo ble tatt på Svinesund.
