Hjemme hos oss betyr pinsa rett og slett pizza, det var slik treåringen en gang uttrykte sin begeistring for denne retten. Men pinsa er en egen pizzalignende og veldig gammel tradisjon som stammer fra området rundt Roma, derav navnet romana. Pinsa har ikke noe med pizza å gjøre, all den tid det peker på måten deigen strekkes på, pinsere på italiensk.
Den kjennetegnes av lang hevetid, altså modning av deigen, og lages opprinnelig av flere typer mel. Siden vi ikke kjenner den originale melkvaliteten fra romertiden, har bakere testet seg fram til en kombinasjon av hvetemel, rismel og soyamel. Målet har vært å oppnå en sprø utside og myk innside. Mykheten skyldes det høye vanninnholdet. Deigen er altså løsere enn enn vanlig pizzadeig. Den skal da heller ikke kjevles og bearbeides på samme måte som en pizzadeig.
Mange kilder peker på at dette er urpizzaen, så ja da er vel pinsa og pizza nesten det samme. Så hadde familiens yngste altså helt rett.
En pinsa kan toppes på samme måte som en pizza. Denne oppskriften er inspirert av pinsaen som serveres på Jacquelines i Stockholm. Ekstra luksuriøs er den med trøffel, men den kan altså droppes eller erstattes av finknust trøffeltang eller andre umamibærende ingredienser som finhakket ansjos.
Har du ikke tid å vente, kan du fint lage pinsa med ferdigbunn som finnes i butikker med bredt utvalg.
.png "Møt over 40 anerkjente vinprodusenter på Taste vinmesse")
