Nok er nok

Den 9. juli i 1999 gjorde Rusmiddel-direktoratet noe som sjelden kommer fra den kanten. Apéritif og undertegnede ble nemlig bedt om unnskyldning for den saksbehandlingen vi hadde vært utsatt for, og for å sitere: de uheldige følgene den fikk. Selvfølgelig er det ubehagelig å bli hengt ut i mediene som lovbryter. Like ubehagelig er det å sitte i tre timers politiavhør om en sak politiet ser på som ren sløsing med ressursene men som det likevel må etterforske.

Dette ikke alltid like edruelige direktoratet mente nemlig den gang at Apéritif ikke kunne eies av denne lederskribent. Selve bladet fant det ingen feil ved. Men direktoratet kom altså på bedre tanker og ære være det.

Hukommelsen til direktoratet er imidlertid ikke spesielt god, eller skal vi kanskje si arkivrutinene. Det oppdaget vi da vi nylig fikk et nytt brev fra samme sted dog med en ny saksbehandler. Som brukte første del av brevet på å minne oss om at det hadde vært noe muffens men at direktoratet i all sin velvilje likevel var kommet til at Apéritif kunne passere. En telefon avklarte at brevet fra juli 1999 kanskje var blitt borte og at det var årsaken til at saksbehandleren laget hakk i plata. At direktoratet er omorganisert så mange ganger er kanskje en av forklaringene, ble det hevdet. Og saksbehandleren visste dermed ikke at direktoratet hadde bedt om unnskyldning. Det skal vi nok glemme. Men resten av brevet fra direktoratet er vi overbevist om vil stå som en bauta over inkompetanse, fravær av dømmekraft og fullstendig mangel på kunnskap om presse.

"Rusmiddeldirektoratet gjør også oppmerksom på at det reklameres ulovlig i gratisavisen Avis 1 hvor det henvises til Apéritifs digitale polliste".  Det skriver direktoratet til oss, men vi har aldri annonsert. Årsaken til den tullete påstanden, fant vi ut etter en telefon, er at siden Avis1 er distribueres gratis, er alt som står der - også redaksjonell tekst - å regne som reklame. Det var altså en henvisning til www.aperitif.no i en artikkel som var den ulovlige "annonsen". Samtalen røpet også at all annonsering for nettstedet vårt var å anse som salgsfremmende for alkoholholdig drikke og dermed ulovlig. At Apéritif ikke selger vin og brennevin, hadde ikke slått noen der i leiren.  Nå vil det samme direktoratet ha en redegjørelse fra oss om hva vi har lagt ut på nett og hva som er passordbelagt.
Vi har svart direktoratet at det som ligger på nettet kan de se ved selvsyn og at vi ikke har noen som helst plikt til å redegjøre om det. Det passordbeskyttede området har selv direktoratet akseptert i brevs form. Men så viser det seg at også det brevet er blitt borte, etter hva vi forstår.

Vi regner med redaktøren av Avis1 gjerne skulle satt direktoratet på skolebenken og at norsk presse for øvrig vil stønne. Selv ynker vi oss over å måtte bruke tid på slikt sludder. Og at offentlig ansatte mottar lønn for så slett arbeid. Kanskje er det på tide at vi som utsettes for dette kan kreve å ta betalt for å besvare inkompetente ansatte i offentlig virksomhet.

Jan H. Amundsen
(Leder i Apéritif nr. 6/2001)

Forsiden akkurat nå

Til toppen