Den sørlige delen av Rhône-dalen har et stort uforløst potensial for dem som er interessert i å tenke annerledes. Området er dominert av Côtes-du-Rhône-appellasjonens 42.000 hektar og er Frankrikes nest største etter Bordeaux. Så selv om en åttedel av dette er oppgradert til Côtes-du-Rhône-Villages, er begrepet Côtes-du-Rhône fortsatt i stor grad synonymt med lavstatus hverdags- og supermarkedsvin, dessuten en yndet kilde for bulkvin beregnet på trelitere.

De mindre kjente appellasjonene i utkanten av denne giganten sliter ikke noe mindre med statusen. En av dem er Côtes-du-Ventoux, siden 2008 bare Ventoux, beliggende i den sørøstlige delen, på grensen til Provence. Her har kooperativene styrt løpet i enda større grad enn for Côtes-du-Rhône. Så mye som 80 prosent kommer derfra, og framstillingen skjerikkemed kvalitet for øyet.

Se vår siste test av Côtes du Rhône Villages

Dette lite lukrative utgangspunktet stoppet ikke norskamerikaneren Even Bakke fra å forlate et behagelig liv som ansatt vinmaker i California. Den tidligere sommelieren skulle ikke bare lage vin – men virkelig god vin. Erfaring hadde han mye av etter 14 år som vinmaker i California hos blant andre Landmark og Matanzas Creek.

Vurderte 60 eiendommer

Men han var ikke ukjent med vin, for under økonomistudiene jobbet han på ulike fine dining-restauranter. Økonomen ble etter hvert vinmaker.

– I California er man veldig åpen. Har du talent, behøver du ikke ha papirer på det, forklarer Even som dermed har 14 årganger på samvittigheten – uten å ha ønologeksamen. Noe som ville vært utenkelig i Frankrike.

Men det var altså her han skulle ende opp. Takket være en fransk kone og det faktum at det finnes mange områder hvor vinmarker fortsatt er veldig billige. Paret vurderte 60 ulike eiendommer før valget falt på det som nå er Clos de Trias.

– Jeg konsentrerte meg om et klima jeg kjenner fra før av. Svigerfar lager champagne, men jeg ville ikke dit. Der regner det altfor mye, ler Even.

Her fikk de også den etterlengtete høyden som hjelper godt for å beholde friskheten i dette varme klimaet. Vinmarkene strekker seg fra 350 til 500 m.o.h.

– Med 320 soldager i året er det å produsere sukker og alkohol aldri noe problem, men å oppnå friskhet er derimot en utfordring. Det er ikke så mange andre vinmarker som ligger høyere enn våre i denne delen av Rhône, påpeker Even.

Sjeldent jordsmonn

Navnet Clos de Trias ble valgt for å understreke at kalkjordsmonnet på eiendommen er fra Trias-perioden. Denne sjeldne og svært hvite jordsmonnstypen inneholder mye fossiler og finnes bare litt av i Ventoux, i Beaume de Venise, i Jura, i Alsace og i Tyskland.

– Jeg vil dessuten vise respekt for det som er områdets karakter. Når det er sagt, er det lite av vinen fra Ventoux som er verd å drikke. Det skal imidlertid så lite til for å løfte kvaliteten, for potensialet er stort.

Even er derfor veldig opptatt av hvordan druene dyrkes. Siden den forrige eieren investerte lite i vinmarkene, hadde han ikke brukt noe særlig kjemi, verken for å beskytte eller for å gi næring.

– Jordsmonnet var derfor utmagret, men ikke dødt, forteller Even. Det var av samme grunn enkelt å konvertere til økologisk og deretter biodynamisk drift. Han får dessuten god hjelp av Mistral-vinden som i stor grad overflødiggjør plantevernmidler.

Even er spesielt fornøyd med alderen på vinstokkene. De eldste er 80 år gamle og av druene fra disse lager han vinen Vieilles Vignes. Den er så å si ren grenache, og i 2007-utgaven fikk den 45 dager skallmaserasjon. 2007 var for øvrig hans første forsøk på Clos de Trias, og 2008 var den første årgang han gjennomførte fra A til Å.

– Jeg hadde ingen erfaring med grenache før jeg kom hit, så jeg måtte rett og slett føle meg fram. Grenache er en morsom drue. Det jeg liker med grenache i 2008 er at den fikk pinot noir-aktige toner, mens den i det varmere 2007, hadde mer av druetypens fyldige og varme frukt, sier Even.

Vieilles Vignes er en svært konsentrert vin med tydelig mineral- og jordsmonnspreg, mye mokka og sjokolade samt kjøttfull, moden frukt. En stor munnfull.

De 19 hektarene med vinplanter på gården er fordelt på 40 parseller. Pie Porcher er en av dem og navnet på vinen den gir. Vinmarken på ett hektar, plantet om i 1951, ligger ved 500 m.o.h. og er nordvendt. Her har Even valgt å ta med stilkene under gjæringen, og til å være første forsøk er 2007 en svært vellykket vin. Den har masse krydder- og saltlakristoner, mørk sjokolade og kjøttaktig frukt. En morsom vin som også er Ventoux’ aller dyreste grenachevin. I Norge koster den 400 kroner.

Syrah mer utfordrende

Grandes Terres er den tredje av Clos de Trias’ «reserveviner». Men siden den er en ren syrah, betegnes den som Vin de Table. Even er egentlig ikke noen stor fan av syrah fra denne delen av Rhône.

Parsellen ligger i en kjølig lomme og det eneste stedet på eiendommen hvor det er fare for frost. Derfor er det mulig å lage god syrah, men virkelig harmonisk og elegant Ventoux-syrah er likevel bare mulig i spesielle år som 2009.

Ingen temperaturkontroll

– Jeg interesserer meg for den gamle måten å lage vin på. Teknologi gir ikke god vin i seg selv. Den gjør det bare enklere å lage vin uten skjønnhetsfeil, slår han fast.

– Men jeg vil ikke ha tydelig eikepreg, og vil heller ikke at vinen skal måtte lagres før den kan drikkes. Derfor modner vi vinene på gården før lansering, i stål, betong eller brukte 5-700 liters fat, forteller han.

Tanninene må være modne

Han har «forsket» en del på nettopp beskjæringstidspunktet etter at han kom til Ventoux.

– Går vi 100 år tilbake i tid, var juli, ikke august den varmeste måneden. For å få tidspunktet for det at druene skifter farge til å skje i august, må beskjæringen gjøres senere. Vi beskjærer så sent som mars-april, mens det er vanlig med januar ellers i området, forklarer Even.

Dette påvirker også alkoholpotensialet i de modne druene. I 2009 ble beskjæringen utsatt for en firedel av arealet hvilket ga 0,5-0,75 prosent lavere alkohol, ifølge Even som nå har implementert nyordningen for hele eiendommen. Med lavere alkoholnivåer som resultat.

Selv om druene til hans 1000 flasker med hvitvin plukkes sent, holder vinen bare 12 prosent. Det skyldes at parsellene er nordvendte. Hvitvinen lager han på samme måte som de røde, men her med  12 timers skallmaserasjon.

Elske- eller hatevin

– Min hvitvin er et uttrykk for terroir og områdets tradisjon ikke vinmakerkunst, jeg leter etter tekstur og mineralpreg. Jeg er heldig fordi clairette og grenache blanc har lite tanniner i skallene samtidig som de uttrykker mineralkarakteren fra jordsmonnet veldig godt, sier han og legger til: – Men dette er en vin folk enten elsker eller hater, avslutter Even Bakke med.

Jeg tilhører definitivt den første gruppen, for denne vinen som har minimalt med svovel er svært spennende og smakskraftig.

Foto: Clos de Trias