- For biffer og fileter av storfe og svin er det mye riktigere å bruke betegnelsen best før en angitt dato. Det samme gjelder falukurv, bacon, steker i sky og røkt skinke, sier konserndirektør Jo Henning Espevalen i Nortura, morselskapet til Gilde og Prior.
Matbransjen i Norge er svært restriktiv når det gjelder merking av kjølte kjøttvarer. Men dagens praksis er i mange tilfeller strengere enn de helsemessige behovene tilsier, mener Nortura.
- Ifølge matmyndighetenes regler betyr jo siste forbruksdag at varen er lettbedervelig og helseskadelig kort tid etter utløpsdatoen. Med dagens produksjonshygiene, pakketeknologi og emballasje er det ikke lenger slik for disse varene. Derfor faser vi inn den nye merkingen i månedene framover, sier Espevalen.
Hensikten med endringen er blant annet å redusere omfanget av unødvendig kasting av mat.
- Det er viktig for forbrukerne, for samfunnet og klimaet. Som landets største merkevareleverandør av kjøtt er det naturlig for oss å gå foran, sier Espevalen.
Blir bare bedre
En del av varene som skal merkes om blir faktisk bare bedre av å ligge litt ekstra, ifølge mateksperter.
- Mange spiser biffen før den har fått modne og går glipp av mye god smak, sier Roar Sjåvåg, ferskvaresjef i Mathuset Jacob's på Holtet i Oslo. Hel indrefilet og ytrefilet kan godt ligge en måned etter det som nå betegnes som siste forbruksdag, mener han.
- Og en t-beinsteik som ifølge etiketten er holdbar i ti dager etter innkjøp, kan du godt nyte tre-fire uker senere. Men det er viktig at folk lærer seg å vurdere lukt, smak og konsistens for selv å kunne vurdere kjøttets kvalitet, sier Roar Sjåvåg.
Kaster mye
Undersøkelser viser at det kastes mye mat i Norge, og at mye av denne maten kunne vært spist.
- Mer enn halvparten av matavfallet er såkalt nyttbar mat og hadde altså ikke trengt å gå til spille, sier seniorforsker Ole Jørgen Hanssen i Østfoldforskning.
Sammen med Statens institutt for forbruksforskning og Nofima Mat jobber Østfoldforskning med et stort forskningsprosjekt knyttet til kasting av mat, for å skaffe til veie mer kunnskap om omfang og årsaker.
I tillegg samarbeider Østfoldforskning og Nofima Mat med næringslivet i prosjektet ForMat, der det er et mål å redusere mengden matavfall betydelig.
- Beregninger basert på data fra dagligvarehandelen tyder på at kjøtt for mer enn 100 millioner kroner årlig kastes fra butikker, ofte på grunn av at det der for kort holdbarhetsperiode. Hjemme hos folk kastes det enda mer. Det vil trolig virke positivt hvis datomerkingen nå endres for kjøttprodukter der holdbarheten ikke er kritisk, sier Hanssen til nyhetsbyrået Newswire.
Illustrasjonsfoto: Opplysningskontoret for egg og kjøtt
