Nå kan du gratis få godbiter i pollisten som e-post. Se lenger ned for mer informasjon.

Marsala er en vinstil som strever med å finne nye ganer å overbevise. Den oksidative lagrete stilen oppleves rett og slett som gammelmodig, og den høye alkoholen gjør at vinen har begrensete muligheter overfor dagens måltidssettinger.

Aase E. JacobsenFoto: Gunnar Mjaugedal

Marsala Superiore 10 Anni (44536) og Vecchio Samperi Ventennale Marco de Bartoli (44757) er to sider av samme sak. Mens førstnevnte er en miks av de to typiske hvite druene for Vest-Sicilia, grillo og inzolia, er den andre en ren grillovin. Og grillo regnes som den meste autentiske all den tid den har aner helt tilbake til tiden da fønikierne anla en koloni her rundt 700 f.Kr. Begge vinene er modnet gjennom etter et tilsvarende system som sherrysoleraene, med en gjennomsnittlig tid på henholdsvis 10 og 20 år.

De Bartoli-familien har laget marsala i 200 år, men da Marco overtok på 70-tallet, bestemte han seg for å gjøre tingene på sin måte. Han bruker blant annet ikke DOC-betegnelsene for marsala selv om begge nevnte viner kvalifiserer for såkalt vergine stravecchio. Dette er alltid en gyllen og ganske tørr vin, i motsetning til "rød" marsala, siden den er laget av hvitvin som er gjæret til 13 prosent og deretter spritet opp til 18. Og kompleksiteten fra den lange fatmodningen med vin av ulik alder er denne marsalastilens store styrke.

En dessert i seg selv

Khamma Moscato Passito di Pantelleria 2002 (40813) derimot er sødmefylt så det holder, men takket være god syre, er det et svært så harmonisk "sukkersjokk". Begge vinene er laget av druer som har fått tørke i henholdsvis 10-12 og 20-30 dager før de presses og settes til gjæring. Forskjellen på de to er at Khamma tilsettes most av ekstra sent høstete, men ikke tørkete druer. Derav mer sødme. Og en dessert i seg selv.