Restene blir best

Har du overskudd etter middagen med stekt makrell, har du et utgangspunkt for et enda bedre måltid, nemlig i syltet utgave. Den perfekte sommermiddag som får følge av like sommerlig drikke.

Det er fortsatt høysesong for makrell, og fiskediskene formelig bugner av denne rimelige råvaren. Som vi ikke er flinke nok til å verdsette skikkelig. Både fordi vi spiser den for sjelden og fordi vi er for lite flinke til å variere tilberedningen. Her er det enten kokt eller stekt.  Vi burde absolutt lære mer av andre kulturer som har et langt mer kreativt forhold til denne fiskesorten. Makrell er nemlig en fantastisk godt egnet råvare i asiatiskinspirerte retter.

Men det er ikke det vi skal lage i dag. Vi skal nemlig ta utgangspunkt i det nestenkleste, nemlig stekt makrell - og enda mer presist restene etter måltidet. For stekt makrell er deilig å sylte, altså å legge ned i en syrlig marinade. Dermed løser du to middager i en sveip, først den klassiske stekte utgaven og så den for så vidt like klassiske - om enn ikke på våre breddegrader - syltete. I Frankrike og Spania er denne form for sylting av fete fisker, særlig sardiner, veldig vanlig. Escabeche heter selve metoden på de kanter.

Eddiken er utfordringen 

Som for våre lokale sildetradisjoner er marinaden - eller laken - basert på eddik. Men i motsetning til hva vi er vant til, er ikke laken sursøt, bare syrlig. Noe naturlig sødme i form av tomatpuré, løk og gulrot er her likevel, men ikke nok til at den tilfredsstiller kravet til sursøt. Eddik er en utfordring når vi skal velge drikke til. Og spesielt vanskelig er det når det er snakk om vin. Rødvin er selvsagt utelukket, både på grunn av laken og på grunn av at tanninene i rødvin kræsjer kraftig med fiskefettet.

Her trengs en hvitvin med noe fruktsødme, og syrer som kan møte den skarpe eddiksyren i fisken. Tilbehøret som kokte nypoteter med smør og rømmesausen bidrar til å dempe noe av syrligheten i retten, men vi må fortsatt fare forsiktig frem når det gjelder vinvalget. Nær sagt selvsagt vender vi blikket mot Tyskland og riesling. 

Hvitvin eller øl og akevitt

Mosel-vinen Dr. Loosen Wehlener Sonnenuhr Riesling Kabinett 2015 er ungdommelig i smaken og derfor fortsatt noe lubben i stilen. Om noen måneder vil noe av den uttalte fruktsødmen være bedre integrert i vinen. Men den parerer allerede så vel eddiklaken som fiskefettet perfekt.  Enda mer sødmefylt, men også med god syre er  J. Bäumer Rheingau Riesling 2016.

Like lettdrikkelig, men mye tørrere er Louis Moreau Chablis 2016 som jo er laget av en helt annen drue, nemlig chardonnay som i Chablis resulterer i svært friske viner med god frukt. I en varm årgang som 2015 blir vinene ørlite rundere og søtere i frukten med noe bløtere syrer, hvilket er forklaringen på at den passer så godt også i denne sammenhengen. Ellers er denne kombinasjonen et godt bevis på fleksibiliteten til vinene fra dette området. Omtrent som poteten, de kan brukes til alt. 

Mens vi er inne på potet, må vi også nevne en annen perfekt partner til eddikmarinert fisk. Nemlig akevitt. Og bedre match til den syltete makrellen enn Løitens Sommer Aquavit skal du lete lenge etter. Maten løfter fram fruktigheten i denne moderne akevitten som dessuten finner en utmerket partner i sommerølet Ringnes Skjærgårdspils som selges i de fleste velassorterte dagligvarebutikker. Dette er et fruktig og friskt øl som virker lett men som har nok fylde til å følge mange krevende retter. 

På den neste siden finner du oppskriften på hva du gjør med makrellrestene

Forsiden akkurat nå

Til toppen