Nå kan du gratis få Ukens vin som e-post. Se lenger ned for mer informasjon.

Aase JacobsenFoto: Eva Brænd

17. mai er dagen for bobler. Og da helst champagne. For ingen annen drikke er så fleksibel når det gjelder når på døgnet den serveres. Det går meget vel an å nyte et glass champagne til frokost. Like godt smaker det med et glass midt på dagen, gjerne med litt fingermat, for god vin kommer aller best til sin rett sammen med mat. Selv etter et stort måltid som er avsluttet med kaffe og tilbehør er champagne det beste du kan servere.

Det eneste som ikke anbefales er et glass champagne som avslutning på en lang 17. mai - med mindre formålet er å øke temperaturen før lakenene inntas. Champagnens effekt er ikke oppskrytt. Det eneste aberet er prisen. For to hundre kroner får du mye god vin uten bobler, og de aller rimeligste champagnene mangler ofte raffinementet som du bør forvente når du først tar på deg spanderbuksene.

Det var inntil nå, for fra og med mai måned fikk pollisten et gullkantet tilskudd i form av en fantastisk prisgunstig champagne. Tarlant Brut Zero (46738) er altså ikke bare rimelig men i tillegg en meget god champagne.

Ung frisk duft med noe brødbakst og et fint mineralpreg. Anslaget er fruktig med fine syrer og bobler, relativt tørr med syrlige epler og grapefrukt i finishen. Superforfriskende aperitiff og deilig følge til fingermat, gjerne med litt fedme som spekemat og kanapéer med andeleverterrine. Eller til en sjømatbasert forrett med kremet saus.

Tradisjonelt sett er dette hjemsted for pinot meunier, den minst lagringsdyktige av de tre champagnedruene og av den grunn ikke så høyt ansett som de to andre, pinot noir og chardonnay. Men det hindrer ikke Tarlant å dyrke samtlige i sine vinmarker. Tarlant Brut Zeros resept er derfor en tredel av hver.

Håndverksfilosofien til dette huset understrekes både av at det meste av arbeidet er manuelt. Også den såkalte remuage, prosessen med å dreie flaskene et ørlite hakk med faste mellomrom før flasken skal omkorkes og doseres. Akkurat dette siste trinnet har vår vin altså ikke vært utsatt for siden den er såkalt zero dosage. Derfor er den også knusk tørr. Dessuten er den fortsatt ung siden den er en blanding av basisviner fra 2000 med et mindre innslag av 1999 og 1998.

Men Drappier Carte Blanche Brut kan med stort hell nytes sammen med mat. Den er noe søtere også i frukten enn Tarlant og tåler derfor litt vanskelige elementer som salt, sitrusskall, grønne aromaer og krydder.

I enda større grad enn Tarlant kommer Drappier fra en mindre ettertraktet del av Champagne. Det forklarer også den relativt lave prisen. Aube er den sørligste delen av Champagne og ligger ganske isolert fra "hovedfeltet" som består av Montagne de Reims, Côte des Blancs og Marne-dalen. De røde druene dominerer i Aube, og karakteren er først og fremst fruktighet. I motsetning til mer tydelig jordsmonnspreg lenger nord i Montagne de Reims som er pinot noirs paradis. Denne druen står for 70 prosent av Drappier Carte Blanche Brut. Resten er like mye av hver av chardonnay og pinot meuneir.

Drappier tilhører den nederste delen av Champagnes kvalitetsskala. Landsbyen Urville oppnår nemlig bare 80 av 100 mulig prosent. Dette til tross opererer familiebedriften med et strengt kvalitetsregime. Drappier eier 40 hektar med vinmarker i området som de har full kontroll over, noe som ikke er så vanlig i Champagne. For 15 år siden introduserte Drappier økologiske prinsipper i vinmarkene, også det et lite utbredt fenomen i regionen.

Men Drappier er ikke sertifisert biodynamisk produsent siden de har valgt å satse på det beste fra begge verdener. Blant annet er de kritiske til all bruken av kobber som et av biodynamiens hovedvåpen mot meldugg. Videre bruker Drappier omtrent ikke svovel som beskyttelse for den ferdige vinen siden de stoler på vinens innebygde antiseptiske egenskaper. Dette forholdet avsløres gjennom en svakt kobberfarget tone i vinen.

I tillegg kjøper Drappier druer fra 35 hektar i de andre underområdene. Et annet forhold er at den såkalte liqueur d'expédition (sukkertilsetningen under omkorkingen) lagres i eikefat i minst 10 år. Det gjøres for at den skal bli mest mulig konsentrert og at det dermed behøves mindre av den for å gi den riktige balansen i vinen.

Dessuten lages husets rosé etter den såkalte saignée-metoden. Den innebærer at de røde druene får godgjøre seg noen timer før mosten får renne av seg selv. Dermed oppnår den endelige mosten en svært lett rødfarge, eller rettere sagt løkskallfarge. For å tone ned preget av røde bær tilsettes litt hvitvin laget av pinot noir. Resultatet er en frisk og fruktig champagne, Drappier Rosé, brut (42018), med fine toner av røde bær.

Det Drappier er aller mest kjent for, i hvert fall på hjemmebane, er at den var De Gaulles foretrukne champagne. Derfor har han fått en av husets cuvéer oppkalt etter seg. Nå var vel ikke den legendariske franske presidenten noen levemann i samme grad som en annen som har gitt navn til en champagne, nemlig Winston Churchill, men han var kanskje mer opptatt av valuta for pengene. I så måte er Drappier et utmerket valg.

w MMS:

Bestille SMS kun én gang: Skriv ukensvin (i ett ord) og send til 1986. Etter noen sekunder får du Ukens vin på displayet.