Portugal er det land i verden som har det største antall "egne" druetyper. Ingen vet likevel nøyaktig hvor mange ulike typer som finnes innenfor landets grenser. Årsaken et at én art kan ha flere forskjellige navn avhengig av hvor i landet den dyrkes. Og hva mer er, to helt forskjellige arter kanbære samme navn. Importen av vinstokker har gjennom tidene vært svært liten. Cabernet sauvignon og chardonnay har derfor aldri fått noe særlig godt fotfeste i Portugal.

 

Portugisiske vinmarker lider imidlertid under mangelen på styring. Fortsatt er store deler av landets 400.000 hektar et eneste virvar av ulike druearter plantet side om side. Så kaotisk er det mange steder at selv ikke vinbonden vet hva som er hva. Dessuten plantet mange vinbønder de amerikanske rotstokkene som skulle benyttes til poding etter den store vinluskatastrofen. Slike vinstokker produserer store kvanta druer som aldri vil kunne gi god vin. I tillegg er hybrider av mindre god kvalitet svært utbredt. EU-reglementet forbyr imidlertid eksport av vin fra slike druer. Og EU krever at det ryddes opp i ugresset, men det tar tid, og ikke minst kapital for Vest-Europas svakeste økonomi.

 

 

Mangfoldet til tross er det bare 15-25 druesorter som er av kommersiell interesse i dag. Og noen få danner basis for det aller meste av vinen som eksporteres. EU-lovverket bestemmer hvilke viner som kan eksporteres. Dessuten har Portugal siden inntredenen i EU utvidet, eller begrenset alt etter hvilke øyne som ser, bestemmelsene for vinproduksjonen.

 

Landets stivbeinte reglement for hvilke viner som får benytte appellasjonsbetegnelsene VQRPD (vinhos de qualidade produzidos em regiões determinadas) eller DOC (denominacâo de origem controlada) er ikke særlig populært blant vinprodusentene. Særlig irritasjon vekker begrensningene i hvilke druesorter i hvilke mengder som kan benyttes innenfor det enkelte område. Konsekvensene av dette systemet er at noen av Portugals beste viner får betegnelsen vinho regional hvilket tilsvarer franske vin de pays.

 

Vinprodusentene føler seg urettferdig behandlet av EU-myndighetene i Brussel. Portugal har ikke noe overskudd av vin slik som de andre vinproduserende, europeiske land. All vin som ikke ender som bordvin, destilleres til sprit som brukes i produksjonen av landets berømte hetviner. Samtlige EU-land har imidlertid fått beskjed om å redusere produksjonen med 15 prosent.

 

Dette til tross for at Portugals forslag til løsning ville fjerne overskuddet helt. Det går ut på at tyske og nordfranske vinprodusenter erstatter sukkeret de tilsetter vinene (chaptalisering) med druesukker som er et mer naturlig tilsetningsstoff. Forslaget møter selvsagt stor motstand i de sukkerproduserende landene. Et skikkelig EU-sirkus med andre ord. Trusselen er til stor bekymring for de store vinprodusentene som J. M. da Fonseca Successores som gjerne skulle øke produksjonen for å kunne tilfredsstille fremtidig etterspørsel fra eksportmarkedene etter eksisterende og nye vinmerker.

 

Portugisisk bordvin gjør det svært godt i Norge for tiden. Veksten på nesten 22 prosent fra 1997 til 1998 for røde viner er et resultat av økt etterspørsel etter etablerte produkter som Periquita og et stort antall nye, rimelige varianter.

Klikk på kartet og få full størrelse

 

Portugals druer

Dette er de vanligste og beste druene som inngår i hvite og røde bordviner.

 

Alvarinho er kun tillatt i Monção i Nord-Portugal hvor den gir et utbytte på knappe 40 hektoliter pr hektar (hl/ha). Den gir topp kvalitet vinho verdes med mer fylde, høyere alkoholinnhold og lengre holdbarhet enn ordinære vinho verdes.

 

Arinto heter padernã i vinho verde-land og benyttes ellers sporadisk. Etter manges mening er dette en sterkt undervurdert drue som som bør få en mer fremtredende posisjon. Spesielt på grunn av dens evne til å beholde syren selv i de varmeste vekstområdene. Ved siden av syre og god holdbarhet bidrar den med rieslinglignende aromaer.

 

Chardonnay kommer vi ikke utenom selv om den i Portugal kun spiller rollen som tilsetningsdrue.

 

Den gir viner med den typiske "nye verden"-karakteren, altså mye smør og lite syre.

 

Fernão pires er den mest utbredte hvite druen og inngår i alt fra enkle, musserende til botrytiserte viner. Den opererer også under navnet maria gomes.

 

Esgana cão har så høyt syreinnhold at den visstnok bærer navnet med rette som direkte oversatt betyr "hundekveleren". Den heter sercial på Madeira og brukes i mange blandinger over hele landet hvor mye syre er nødvendig.

 

Loureiro benyttes sammen med trajadura og padernã i vinho verde-vin. Alene gir den aromatiske viner med lavt alkoholinnhold og bra syre. Under ideelle, det vil si relativt kjølige, vekstforhold kan den gi inntil 100 hl/ha.

 

Roupeiro gir friske, aromatiske viner i varme Alentejo.

 

Talia er den samme som ugni blanc/trebbiano og gir i Ribatejo (som de fleste andre steder) nøytrale viner.

 

Trajaduras viktigste rolle er å gi vekt til vinho verdes.

 

Gewürztraminer, riesling, sauvignon blanc og sémillon er alle representert i meget liten skala. På Setúbal-halvøya lages aromatiske viner av de to første i kombinasjon med muscat (d'alexandrie).

 

Sémillon inngår i en blanding med lokale druer hos Casa da Insua. Resultatet er en fyldig vin som har fått en slags superportugiser-status.

 

Baga er synonymt med rødvin fra Bairrada og er et av landets mest utbredte drueslag. Den er liten med tykt skall og gir viner som trenger tid i flaske for at de gjenstridige tanninene skal rundes av. Tanninene er i stor grad også et resultat av vinifikasjon, ikke bare druens beskaffenhet. De beste vinene som kan holde i 20-30 år smaker av modne solbær i retning av tradisjonell bordeauxstil.

 

Cabernet sauvignon trenger ingen nærmere presentasjon. I Portugal er den tillatt i alle åtte appellasjoner hvor den stort sett brukes for å bløtgjøre viner basert på de tanninrike lokale druesortene.

 

Castelão francês er en av de hyppigst forekommende arter i sørlige Portugal og opptrer under tre andre navn: João de santarém, trincadeira og periquita. Druen trives best i et varmt klimaog gir meget holdbare viner med klar bringebærkarakter.

 

Ramisco er Portugals mest unike druesort og den eneste i verden som fortsatt ikke er podet.

 

Tinta roriz i Douro, alias aragonez i Alentejo, alias tinto de santiago på Setúbal-halvøya, alias tempranillo i Spania. Selv om druen i høyeste grad er kapabel til å gi flotte viner alene, blandes den så å si alltid med lokale varianter.

 

Touriga nacional er portvinsdruen par excellence og utgjør hoveddrue i Douro-dalens samt Dão-områdets røde bordviner. Den er meget hardfør, gir mørke tanninrike viner, men er lite produktiv. Et problem det nå arbeides med å finne løsninger på.

 

Syrah og merlot finnes i svært små mengder, delvis på eksperimentstadiet. Druetypene synes å kunne gi svært gode resultater her som andre steder i verden.

 

Tekst: Aase E. Jacobsen

31.01.99