Mais er Amerikas svar på vår hvete og Asias ris. Maisens forgjenger, en gresslignende vekst, vokste opprinnelig vilt på høyslettene i Mexico og Sør-Amerika. Den "kommersielle" dyrkingen startet allerede for 5-6000 år siden i et relativt snevert område i Mexico. 

Datidens mais var langt fra det vi i dag forbinder med veksten. Rundt 2700 f.Kr. var maiskolben mer som et strå med bare 6-9 frø. Men allerede da ble frøene tørket og knust til korn og benyttet til baking av flatbrød som ble stekt på varme steiner. 

For 3400 år siden hadde maisen spredd seg til hele Mellom-Amerika. Senere både i nordlig og sørlig retning, og selvfølgelig til Europa.

Dette var fremmed mat for 1600-tallets europeere som spiste popcorn med sukker og fløte til frokost. Det er kanskje derfra ideen om frokostblanding kommer.

Uansett er popcorn ikke et produkt av den moderne amerikanske kulturen men en av de aller eldste rettene fra det amerikanske kontinentet.

Indianerne visste imidlertid å utnytte planten maksimalt og laget tekstilfibre av det som ikke kunne spises. I dag er det ikke den spiselige maisen (sweet corn) som brukes til disse formålene. Mais brukes også til fremstilling av så vel øl som whiskey.

Ulike sorter

Det finnes et stort antall forskjellige maissorter, minst 200 i tallet, fordelt på fem hovedtyper hvorav vi kjenner to, popcorn og sweet corn. Førstnevnte brukes til popcorn og til polenta og sweet corn som har mye sukker og langt mindre stivelse, spises fersk.

Les mer om ulike sorter som dyrkes i Norge her

Mais finnes dessuten i alle regnbuens farger, hvite, gule, røde, blå og svarte, ensfargete og spraglete. I den gamle inkakulturen hadde maisen en sentral mytologisk posisjon.

Men vi forbinder mais først og fremst med de søte gule kornene som smaker så godt og som er så sunne, fulle av B-vitaminer og mineraler som de er. Mais inneholder dobbelt så mye jern og kalsium som rødt kjøtt og 70 prosent mer proteiner.

Derfor er mais en viktig råvare i det vegetariske kjøkken. Og burde bli det også i ditt kosthold.