For jordbærdyrkerne Svein og Irene Grimsby i Østfold er målet å lage de søteste og beste jordbærene uten at det går på bekostning av friskheten. - Vi markedsfører smak, og satser dermed ikke på lengst mulig holdbarhet til lavest mulig pris, med best mulig balanse mellom sødme og syreinnhold i jordbærene, understreker paret som overlater lavprissegmentet til importbærene. For i den perioden det leveres gourmetjordbær fra Grimsbys anlegg i Hobøl er det kun smaksfattige jordbær fra varmere himmelstrøk å få tak i.
Importbær må tåle lang transport, og derfor prioriteres holdbarhet på bekostning av smak. Korona og alle andre smaksrike jordbærsorter har relativt kort holdbarhet. Det er sorten som gjør at importbærene smaker lite. Og ikke det forhold at de dyrkes i veksthus. - Vi møter fortsatt motforestillinger mot jordbær fra veksthus. De fleste glemmer at mesteparten av grønnsaker som urter og salater kommer fra nettopp veksthus, og det er ikke lett å overbevise om at det er sorten som i første rekke bestemmer smaken, sukker Grimsby.
Men så har ekteparet investert ti år for å komme frem til dagens kvalitet. - Det som skiller vår drift fra slik jordbærdyrking i veksthus drives i andre land er først og fremst metoden med lange og korte dager, forteller Grimsby.
Grimsby ligger nå, etter 10 år med prøving og feiling, på et volum på 15 tonn i året, men det er selvsagt ikke nok til å sikre et jevnt tilbud. - Vi klarer å styre produksjonen mot høysesongen i november/desember. Men da har vi presset plantene maksimalt. Derfor er januar en hvilemåned slik at vi står klare for en ny topp i februar/mars og deretter nok en i april/mai, sier Grimsby.
Hvileperioden er altså de korte dagene som rent praktisk innebærer at lyset i veksthusene slås av slik at dagen blir på 12 timer. Temperaturen derimot holdes jevnt på 18-19 grader året rundt. Også i hvileperioden modnes bærene slik at Grimsby i prinsippet er leveringsdyktig hele tiden. Men i disse ukene høstes det kun en gang i uka, og restaurantene i Oslo-området prioriteres. I høysesongen hvor det høstes annenhver dag sendes bær også til andre større byer i landet samt til spesialbutikker og supermarkeder med høy kvalitetsprofil.
Bærene er dessuten rene i den forstand at det ikke brukes sprøytemidler men kun biologisk plantevern. Som går ut på å kombinere avansert klimastyring, for å holde den høye luftfuktigheten i sjakk, med bruk av nyttedyr. Lus gir mat til gallemygg eller snylteveps. Rovmidd brukes mot spinnmidd, trips og jordbærmidd. Hos Grimsby summer det midt i januar som på en varm sommerdag. For bestøvingen tar bier, humler og fluer seg av.
Statholdergaarden og Bent Stiansen har lenge vært fast avtaker av Grimsbys jordbær. Og Stiansens navnebror og lovende kokkeemne Bent-Åge Rustad har komponert noen friske jordbærdesserter som kan serveres året rundt. Rustad gikk til topps i konkurransen for de unge kokkene, Young Chef of the Year 2001, og det bare etter noen måneders fartstid som faglært kokk. Den 20 år gammel kokken har store ambisjoner men skal videreutvikle sine talenter på Statholdergaarden i alle fall ut dette året.
