At norske sommerjordbær er verdens beste fordi vekstsesongen er lengre enn ellers i Europa, er blitt en allmenn sannhet. Randsone kalles dette begrepet innen jordbruk og beskriver vekstområder som ligger på grensen til hva som er mulig for å oppnå god modning. Norge er i ytterkant av Europa, også jordbruksmessig. Men Norge er et land som strekker seg over flere klimasoner. Derfor er det store forskjeller på jordbærene fra Østlandet og de fra de nordligste fylkene.

Vesterålen er med en beliggenhet på 69 grader nord så langt ut i randen som du kan komme for jordbruksprodukter. Derfor har det stort sett vært poteter som har latt seg dyrke med godt resultat, så godt at mange vil ha potetene herfra til å være verdens beste. Det er imidlertid enda lettere å smake seg frem til at jordbærene er enda bedre. Med en smaksintensitet som gjør dem en reise verd, og med dagens priskonkurranse i lufta er det ingen stor investering.

Men det er den spesielle løsningen med tunneldyrking som gjør jordbær til en mulig levevei så langt nord. Mens frilandsdyrking av jordbær er en svært kort og intens sesong, kan sesongen med tunnelløsningen strekkes fra 20. juni og tre måneder frem i tid. Det tar 30 dager fra pollinering til modent bær, så hos Einarsen er det snakk om tre fortløpende jordbærsesonger årlig, men selvsagt ikke fra samme plante. Derfor har han delt inn det 40 mål store arealet i vår-, sommer- og høstfelt.

Det er selvsagt regnet som er den store trusselen på disse breddegrader. For fire år siden regnet det fire uker i strekk og da ble det omtrent ingen avling selv ikke i tunnelen. - Men under mer normale forhold kan jeg berge 90 prosent av avlingen. Tunnelproduksjon er derfor løsningen for jordbærdyrking i Nord-Norge, slår han fast.

Mange av de siste årene har vært fantastiske jordbærår. Mens det er lyset og temperaturen som gir den gode smaken, er også lokalisering viktig. Einarsen har funnet den ideelle plassen hvor det ikke er for varmt, men åpent og luftig. Feltene er sørvendte og nordavinden som alltid er til stede her med storhavet bare noen kilometer unna, kjøler ned slik at vekstperioden forlenges. Jordbær trives i de fleste jordsmonn, i følge Einarsen som har en blanding av sand og torvjord i sine felt.

- Men korona er søtest og best selv om avlingen er noe mindre enn for eksempelvis polka. Jeg differensierer derfor noe prismessig siden folk er villige til å betale litt ekstra for den gode smaken, forklarer han.

Han har også gjort noen forsøk med bringebær, foreløpig uten stor suksess siden de er mer sårbare overfor frost enn jordbær. Men sannsynligheten for at også bringebær ville kunne skryte på seg en topplassering i smak, er stor.

Foto: Jan H. Amundsen