Den negative utviklingen i salget av beaujolais nouveau ser nå ut til å stoppe opp, og enda til snu, om enn så vidt. Gjennom hele denne nedgangsperioden har en lojal kjerne - undertegnede inkludert - sett frem til å smake på årets første viner. Og tradisjonen tro er det den tredje torsdagen i november ved midnatt at korkene sprettes. Eller skrus, for Trénel som har vært en trofast leverandør av god ferskvare de siste årene, har gått over til skrukork. Men tviholder du på den gode gamle opptrekkeren, er den mest kjente beaujolaisprodusenten, også kalt kongen av beaujolais, nemlig Dubœuf, på plass med svært gode ungviner.

Årets viner virker mer "ferdige" enn tidligere år. Og definitivt mer drikkeklare enn på åttitallet da beaujolais nouveau-bølgen nådde sitt høydepunkt. Da var du garantert hodepine dagen etter selv med svært moderat inntak. Det skyldes selvsagt at kvaliteten på beaujolais nouveau er langt høyere i dag. Beaujolais-regionen har gjennomgått en smertefull omstillingsprosess etter at nouveau-ballongen sprakk.

En annen viktig forklaring er at innhøstingen startet tidlig i år, allerede 5. september. 2005 er dessuten en årgang med langt lavere produksjon. Problemer under blomstringen samt en svært varm og tørr sommer gjorde sitt til at druene ble mindre enn normalt. Det borger for mindre saft i hver drue hvilket sikrer høyere konsentrasjon i den endelige vinen. Siden forholdet mellom saft og skall blir i sistnevntes favør, kan vi også forvente dypere farge.

I år er det Dubœuf som kan innta posisjonen for dypest farge. Dubœufs to beaujolais'er av henholdsvis vanlig og villages-kvalitet byr på mer mørke enn røde bær og er søtere i frukten enns Trénels som er mer klassisk nouveau med intenst preg av røde bær, banan og tropisk frukt. Begge produsentene har laget svært friske viner all varmen til tross. Dubœuf kan endatil by på litt tanniner i sin villages-utgave. Dette er på nivå med vin som har vært gjennom en lengre produksjonsprosess.

Ellers er prosessen for nouveau den samme som for vanlig beaujolais, såkalt macération carbonique, som innebærer at druene gjennomgår en form for forgjæring uten at de knuses. Fordelen er at maksimal aroma og saftighet trekkes ut på bekostning av farg og tanniner som jo kommer fra skall og steiner. Metoden brukes primært for viner hvor saftigheten er hovedfokus men også hvor lagringsevnen ikke er viktigst.

Nå er kvaliteten på de ferskeste beaujolais'ene i utgangspunktet høyt. For det første må druene plukkes manuelt, altså de samme strenge kravene som til vinene fra de 10 beste underområdene (cru'ene) i Beaujolais. Dessuten er maksimalt lovlig utbytte nå nede på henholdsvis 52 og 53 hl/ha som er det samme som eller også lavere enn for de beste rødvinsområdene i Frankrike. Årsaken er at Beaujolais fortsatt jobber intenst med å løfte sitt renommé og få den anerkjennelse regionen fortjener som leverandør av kvalitetsvin.