- I dag vil alle bli børsmeglere eller jobbe innen kommunikasjon og media. De unge har ingen annen relasjon til kokke- og servitøryrket enn det de har lest eller sett på tv. I tillegg har foreldrene ofte en negativ holdning til yrket. For mor og far er kokk et lavsstatusyrke med mye helgearbeid og sene kvelder. Før har vi reist rundt på tiendeklassetreffene og servert kaker dyppet i sjokolade og vist hvor flinke vi var til det, men det er jo ikke det foreldrene bryr seg om. De vil vite om 17-åringen blir tatt vare når de flytter til Oslo, Bergen eller Trondheim for å gå i læra, sier Pelle Aak, hovedlærer ved kokkelinja på Rauma videregående skole.
Det er aldri enkelt å snu en dårlig trend og her er det altså ikke bare ungdommen som skal lokkes til bransjen, foreldregenerasjonen må også overbevises.
- Foran dette skoleåret har vi fått til en samarbeidsavtale med blant andre Erling Sundal og Tom Victor Gausdal på Strand restaurant, Vinay Tangen som er kjøkkensjef på Feinschmecker samt Fursetgruppen som blant annet har Lofoten fiskerestaurant, Ekebergrestauranten og restaurantene i operaen. Alle samarbeidspartnerne vil besøke skolen i minimum to dager hvert skoleår og gå inn i undervisningen med sin kompetanse. Hvert besøk avsluttes med åpen lunsj eller middag i skolens restaurant for næringslivet og privatpersoner, sier Aak.
For foreldrene er det kanskje viktigere at de også samarbeider med hoteller, restauranter og institusjoner i Møre og Romsdal fylke, for ikke å glemme NHO. Aak og kollegene hans er opptatt av å vise hvor mange muligheter det faktisk ligger i yrket. Det er ikke bare à la carte-restaurantene som trenger kokker.
- Mange bedrifter har fantastiske kantiner og det er spennende jobber innen supply. Det finnes også muligheter på turistbåter og ikke minst off shore, sier Aak , som selv har bred erfaring som kokk, blant annet fra Lofoten fiskerestaurant, Le Café du Jardin i London og stjernerestauranten La Marée i Paris.
Men aller viktigst er det kanskje å formidle at bransjen har blitt renere de senere årene og at det i dag er veldig mange som kan tilby både lærlinger og kokker ordnete forhold. Tiden da man kunne kreve at alle skulle føle kokkeyrket som et kall og være villig til å jobbe døgnet rundt for knapper og glansbilder hører definitivt fortiden til.
- Det er jo en fin jobb og i dag er det mange som gjør mye for å skape et godt miljø på arbeidsplassen. Jeg besøkte Tom Victor og Erling på Strand, og de er veldig opptatt av folk skal trives. Det samme gjelder restaurantene i Fursetgruppen. Det skal være artig å være på jobb og for å få et godt miljø kreves det forutsigbare arbeidstider og fornuftig lønn. Det er nok noen gamle spøkelser der ute fortsatt, men det er mange som drar i riktig retning.
Det er sikkert mange grunner til at få søker seg til restaurantbransjen. Kanskje er man rett og slett for ung. Hvor mange 16-åringer kan lukke øynene og drømme seg tilbake til et fantastisk restaurantmåltid? De fleste av dem lever på en diett av Grandiosa og tacos og har ikke en gang lov til å drikke vin. Hvordan skal disse ungdommene vite at det faktisk er kokk eller servitør de vil bli?
- Vi hadde et oppsving for noen år siden da det var noe høyere arbeidsløshet enn vi har nå og vi hadde en del elever til omskolering. De elevene var eldre og vi merket klart at de var mye mer motivert. Dessverre fører alle skolereformene som gir de yngste lovfestet rett til utdanning til at de litt eldre ender bakerst i køen, sier Aak og legger til at det jo er én fordel med færre søkere: klassene skal fylles opp og det gir plass til eldre og mer motiverte søkere. I høst begynner en elev født i 1964 - hun er supermotivert for å bli kokk.
