Schlumberger har tilnærmet monopol på Guebwillers ettertraktete men kanskje ikke like kjente vinmarker. Denne industribyen i det sørlige Alsace lener seg nemlig til en åsside som med sine mer eller mindre bratte skråninger, byr på et unikt eldorado for druedyrking.
Ikke fordi det beviselig er blitt dyrket druer der nøyaktig 1800 år. Men først og fremst fordi med en helling inntil 50 grader, alle mulige tenkelige eksponeringer i forhold til sola og ikke minst et svært sammensatt jordsmonn, er det nærmest umulig å ikke lage god vin herfra.
I tillegg har denne familieeide vinprodusenten med mer enn 200 års tradisjoner fordelt på sju generasjoner, konvertert til biodynamisk dyrking for deler av vinmarkene. Det skjedde først i 2006, men allerede fra 2003 ble 60 av de til sammen 140 hektarene dyrket økologisk.Det er først og fremst Schlumbergers grand cru-vinmarker som får slik ekstraservice. Men det betyr ikke at resten overlates til tilfeldighetene. Schlumberger er største private vinmarkeier i Alsace, med kontroll over 1 prosent av det totale vinmarksarealet i regionen, men bare 0,5 prosent av produksjonen.
Årsaken er svært lave utbytter, også i de "uklassifiserte" vinmarkene. Gjennomsnittet for Schlumbergers vinmarker er 45 hl/ha. Og det er som kjent lavere enn selv i de fleste grand cru-vinmarker i Alsace.
Det lave utbyttet skyldes også et skrint jordsmonn, bestående av sandstein, leirholdig kalkjord (mergel) og vulkanske elementer. Det presser vinplantene til å søke nedover, og gjerne 6-7 meter ned i jordsmonnet, på jakt etter næring og fuktighet. Fravær av gjødsel og plantevernmidler forsterker også denne effekten.
Levende hestekrefter
Schlumberger har brukt store ressurser på å gjenoppbygge de mange terrassene i disse vinmarkene. Ikke mindre enn 50 km med murer er renovert. Terrassene har vist seg svært gunstige for å kontrollere erosjonen. Men formen som tillater horisontal beplanting, letter også arbeidet i vinmarken.
Som selvsagt er helt manuelt. Schlumberger plukker rieslingene i andre og tredje uke av innhøstningen. Og seleksjonen i vinmarken er veldig streng. Blant annet brukes bare omtrent halvparten av avlingen fra vinmarken Saering til grand cru-cuvéen. Overskuddet går inn i Princes Abbés-vinen som holder høy klasse til en standardriesling å være.
Den er tilgjengelig i 2004 som ga veldig høye volum i Alsace. Kvaliteten er veldig varierende siden mange tok ut for store avlinger med manglende konsentrasjon som resultat. Schlumbergers viner lider imidlertid ikke av dette forholdet.
Schlumbergers største skatt er Kitterlé-vinmarken som er brattest av alle. Derav navnet som oversatt betyr "kalvdreperen". Kitterlé kjennetegnes av svært lavt utbytte, mellom 25 og 30 hl/ha. Den kan sammenlignes med en mer berømt juvel i Sør-Alsace, nemlig Rangen i Thann, rent jordsmonnsmessig. 
Det vulkanske innslaget gir mye flintpreg samtidig som vinene bruker lang til på å demonstrere sitt potensial fullt ut.
Derfor lanseres Kitterlé etter Saering. Nå er det 1999 som er i salg. En svært elegant riesling med uttalt mineralkarakter, deilig syre og svært rik men likevel balansert frukt, som tåler å ligge i minst ti år til. Og en usedvanlig god matvin.
Nylig gjennomførte Schlumberger en vertikalsmaking av riesling fra denne vinmarken, fra 2001 og tilbake til 1945. I følge salgssjefen Jean M. Winter skilte 1962 seg ut som en helt spesiell perle, men også 1985 var i en egen klasse. Uansett ga smakingen god dokumentasjon for Kitterlé-rieslings lagringspotensial.
Drømme-pinot grisSchlumberger har pålagt seg strengere regler for grand cru enn loven krever. En ting er utbyttet som for enkelte parseller ligger på halvparten, en annen er at druene plukkes med høyere potensial, minst 13,5 prosent, og som regel mye høyere enn det. Dessuten er chaptalisering uaktuelt der i gården. Men Schlumberger kjører ikke en helt tørr stil. Rieslingene ligger på 8-10 gram restsukker pr liter, og de øvrige druetypene vesentlig mer.
I et år som 2001 har pinot gris'en fra Kessler-vinmarken en restsødme på hele 92 gram sukker, hvilket gjør at den er på grensen til vendage tardive. En drøm til så vel kjelleren som til ost med sin rike og konsentrerte aprikosfrukt og overraskende gode syre.
Foto: Schlumberger
.jpg)
