Da jeg var i Steiermark i fjor på denne tiden, ble vinene fra Weststeiermark nevnt i en bisetning «det er ingen utenom regionen som drikker dem». «Hey, det stemmer ikke», måtte jeg melde, for det finnes et unntak, nemlig Norge. Og mesteparten som kommer hit stammer fra én produsent, Weingut Langmann.
Dette helt spesielle kjærlighetsforholdet mellom nordmenn og knusktørr syrefrisk rosevin av druen blauer wildbacher, schilcher, begynte med Langmann Schilcher Tradition 2018, og overtas nå av den rimeligere Langmann Schilcher Klassik 2019 som har fast plass i alle polutsalg bortsett fra de 20 minste. Med skrukork har den potensial til å krype ned i alle piknikkurver i sommer. For den tåler – i motsetning til mange andre rimelige viner – å serveres ved litt høyere temperatur. Ikke minst trenger den tid, for når man smaker schilcher i februar, tre-fire måneder ut i vinens liv, er det altfor tidlig, etter min mening. Selv om den passer inn i kategorien «ferskvin» og sågar kan erstatte ripssaft til rømmegrøten.
Denne syrerike vinen som i knusktørr utgave også kan ha en del bittertoner, trenger nemlig tid på å sette seg. Det har den gjort nå. Derfor oppleves også «klassikeren» som mer harmonisk nå i juni.
Den er en blanding av vin fra minst fire vinmarker med ulike egenskaper og har fått en topping av vin fra produsentens beste tanker med fersk schilchervin. Målet er å få fram fruktigheten - det er det denne vinstilen handler om, og da særlig jordbær- og urtetonene.
Her kan du se en video som produsenten sendte som erstatning for sitt planlagte norgesbesøk i vår
Selv om denne fortsatt er bestselgeren, er det de lett musserende utgavene som har fått mest oppmerksomhet i de siste årene.
Langmann Schilcher Frizzante 2019 er en slik, og årsaken er nok at restsødmen gir vinen mer kropp samtidig som boblene holder friskheten oppe. Dessuten er druematerialet litt annerledes. Mens druene til Klassik kommer fra en større del av Langmanns vinmarker, og plukkes fra midten av september og en måned utover, avhengig av årgangen, får Frizzante-en druer fra vinmarker med høyere beliggenhet som plukkes i september og derfor gir druer med lavere sukkerinnhold og høyere syre. Deriblant Langegg, en enkeltvinmark plantet så å si bare med blauer wildbacher. Denne druen som er så nært knyttet til Weststeiermark, nedstammer fra selve modersorten gouais blanc og en vill ukjent sort, dermed er den i slekt med både blaufränkisch og riesling og et åttitalls andre avkom.
Siden Langegg er østvendt og ligger høyere i landskapet, gir den druer med høyere syre og er perfekt for de musserende schilcher-ene som alltid har litt restsødme. Samtidig som den har en annen fyldigere dypere rød fruktkarakter. Det er uttrekkstiden på 2-4 dager som gir vinen den intense rosafargen.
Langegg er med sin 35 prosent helning, ikke like bratt som Langmanns andre toppmarker, Hochgrail og Greisdorf – fra den siste kommer for øvrig en veldig god sauvignon blanc som har de fine urtetonene til felles med schilcherne.
Nytt av året er dessuten en sauvignon blanc i boks som er blant de beste i dette formatet og definitivt av denne druen. Den er laget av druer fra egne vinmarker samt fra naboregionen Südsteiermark som har sauvignon blanc som flaggskipdrue.
Alle vinene til Langmann får minst 3 måneder på bunnfallet som bidrar til å gi denne slanke vinstilen kropp og bevare friskheten.
Men frizzante-utgaven som ikke er gjæret helt ut, tilføres kullsyre gjennom lukket tank-prosessen.
Schilchersekt er laget med samme metode, men med noe mer trykk. Den har også en del (og helt) nødvendig restsødme samt noe rikere frukt enn frizzanten.
Som et svar på dagens vintrend, har de også begynt å lage petnat, men nå av en annen og veldig tradisjonsrik drue i området, muscat ottonel. Langmann Petnat 2016 fremstilles ved at den fortsatt gjærende mosten tappes i flasker etter ca to uker og ved en restsødme på 10-15 gram. Der får den gjære ut samtidig som kullsyren som dannes under gjæringen, tas vare på.
Bak disse vinene står Stefan Langmann som sammen med kona Dani tok over den tradisjonsrike og veldig tradisjonelle vingården i 2000, og siden den gang har mye skjedd. Nå har de fått hjelp av sine to døtre, i første omgang er den eldste, Verena, på vei inn i vinkjeller og vinmarker, og etter hvert kommer også Katja. Verena som akkurat er ferdig med ønologutdannelsen, sier at de har lyst å bringe inn et nytt friskt pust i vinproduksjonen. Bedriften er bærekraftsertifisert fra i år.
Alpevin
Vinstilen schilcher har lange tradisjoner fra områdets mange buschenschank-er, skjenkestuer, men ble offisiell og kommersialisert først på midten av 1980-tallet.
Området Weststeiermark som fikk Østerrikes høyeste klassifisering, DAC, i 2018, teller bare 546 hektar så det er ikke mye vin som lages her. Langmann med sine 35 egne hektar og ytterligere 50 hektar som de får druer fra, er dermed en større aktør.
Weststeiermark ligger ved foten av Alpene, ved 420-600 m.o.h.. Vinplantene dyrkes i skrint skifer- og gneissjordsmonn som bidrar med god konsentrasjon og fine mineraltoner. Den høye syren har druesorten fra naturen av. Nærheten til Alpene gjør at de har godt med nedbør, 800-1000 mm årlig, men også veldig varme somre takket være påvirkning fra så vel Middelhavet i sør som fra det pannoniske slettelandskapet i øst.
Hvis du vil ha tips om flere slike viner, sørg for å registrere deg for våre nyhetsbrev
Du kan også få vintips sendt som sms - les mer om det her
Alt som er godt her i livet kommer i små porsjoner. Det gjelder også for god vin. Siden denne spalten er veldig populær, kan de omtalte vinene bli utsolgt i løpet av kort tid. Noen ganger er det snakk om midlertidig utsolgt. Da kan det lønne seg å prøve igjen etter en uke. Den som venter på noe godt....
