A.A. Badenhorst The Curator 2015 er en innsmigrende vin med lett parfymert skogsbærfrukt, saftig og bløt med leskende karakter. En super vin til så vel torsk som kylling, svin og sågar lam. Det er ikke mange viner i dette prissjiktet som overgår den. Og i hvert fall ikke viner som er laget med så stort innslag av håndverk som denne. Druene høstes for hånd, vinen er spontangjæret og laget av druer fra Adi Badenhorsts egne vinmarker samt litt som han får fra naboene.

Staten tar alltid mest

Min første tanke var «kan dette være riktig, her er det kanskje noen som har ofret marginer eller det som verre er for å tilby en så billig vin som mulig». For billigere enn 125 kroner er det ikke mulig å få en vin fra den andre siden av kloden hvis alle som er involvert skal få fornuftig betalt og at det er snakk om vin med så mye karakter som denne.

De som tar aller mest i denne sammenhengen er jo uansett den norske stat, inkludert Vinmonopolet, somtil sammen forsyner seg med ca 70 prosent av de 125 kronene.

Her kan du se hvem som forsyner seg med hva  

Resten deler importøren og produsenten på. Hvor mye de som har høstet druene får, er godt skjult i de fleste regnskaper. Så her må vi bare stole på produsenten.

Strenge regler

Og siden jeg kjenner Adi Badenhorst sin filosofi om både vin og samfunnet som sådan, tenkte jeg at her kan det ikke være noe snusk inne i bildet. Men man vet jo aldri. Bange anelser ble heldigvis raskt gjort til skamme. Adi Badenhorst er ifølge importøren Autentico dessuten en produsent som er kontrollert av sertifiseringsbyrå BSCI (Business Social Compliance Initiative), som Vinmonopolet er medlem av siden 2015. BSCI skal sikre at arbeidsforhold, betingelser og sikkerhet tilfredsstiller internasjonale krav. Og disse kravene som er utarbeidet for industri på generell basis, er svært strenge.

Så strenge at daglig leder i Autentico, Geir Gjerdrum, mener mang en produsent i Burgund hadde strøket på flere punkter. Kontrollene er ikke minst kostbare å gjennomføre, og det er produsentene selv som dekker kostnadene. Ifølge systembolaget.se skal de gjennomføre 100 BSCI-kontroller i år og det doble antallet neste år.

Vinmonopolets leder for virksomhetsstyring, Kristian Hogstad, forteller i en epost at antall nye inspeksjoner og revisjoner av tidligere kontroller i år er beregnet til 40 for alle land som kontrolleres. I tillegg kommer et eget oppfølgningsprogram for Sør-Afrika i Vinmonopolets egen regi. Det er ifølge Hogstad en direkte konsekvens av dokumentaren Bitre druer som ble sendt 1. november i fjor. Leverandører og underleverandører skal testes på åtte punkter som samtlige ble berørt i dokumentaren. Siden denne dokumenterer at slaveriet lever i beste velgående, er dette tiltaket altså godt nytt. 

Les om Vinmonopolets syn på det som kom fram i dokumentaren her

A.A. Badenhorst har imidlertid allerede bestått prøven. Autentico-sjefen innrømmer at påslaget fra deres side er minimalt, så prisen følger ikke normalkalklylen, men at risikoen tas fullt ut av dem. Og at han er glad for at nettopp Adi Badenhorst ble valgt ut for denne prosessen.

Kostbar prosess

– Det gjør at vi er helt trygge på at forholdene er så gode som vi tror de er, sier han og understreker samtidig at det minste produsentene neppe vil ha råd til å gjennomføre et slikt løp, men at det heller ikke er der skoen trykker.

A.A. Badenhorst har heller ikke mer vinmarker som skal høstes enn av de klarer det selv ved hjelp av sine faste ansatte som både betales bedre enn minstelønna og får gratis kost og losji.

Les mer om Adi Badenhorst og de andre Swartland-produsentene som tenker på samme måte

Dokumentaren som ble sendt 1. november i fjor, ligger fortsatt på nrk.no og bør ses av alle som er opptatt av etisk og bærekraftig forbruk. Det er nemlig altfor få som snakker de som jobber i vinmarkene sin sak, verken i Sør-Afrika, Europa, Australia eller Amerika-ene. Dette er aldri høytlønnet arbeid, selv om de fleste vinprodusenter understreker betydningen av at selve innhøstningen utføres med størst mulig dyktighet og innsikt. Det finnes fairtrade-organisasjoner som gir en form for garanti om markedslønn og bo- og leveforhold generelt. Men som altså ikke alltid viser seg å holde vann. Som i tilfellet med sørafrikanske Wieta som i dokumentaren levnes lite ære. Litt keisernes nye klær. Eller mangel på sådan.

Slik unngår du vin i vrangstrupen

Slike ordninger er stort sett bare brukt for vin fra den sørlige halvkule. Det er lett å se seg blind på det som skjer på den andre siden av jordkloden. Sosial dumping er et stort problem også i vår bakgård. Strømmen av flyktninger til Sør-Europa øker faren ytterligere. Både i Italia og Spania utnyttes denne midlertidige og ofte sterkt underbetalte arbeidskraften i vinmarkene. I tillegg til andre sesongarbeidere, ofte tilhørende romfolket, som har tatt seg av den europeiske druehøsten i flere tiår allerede.

Jeg tror mange hadde fått billigvinen i vrangstrupen om de hadde visst under hvilke forhold druene var blitt plukket. Ikke spesielt romantisk og ikke spesielt mye mer betryggende enn hva dokumentaren fra Sør-Afrika viser. Kanskje på tide å lese John Steinbecks Vredens druer på ny? Eller slutte å kjøpe den billigste vinen. Det gjør forhåpentligvis at de grådigste produsentene må skjerpe seg.

Det tryggeste er alltid å velge vin laget av økologisk eller biodynamisk praktiserende produsenter. Faren for juks er mindre, mens sannsynligheten for god vin er tilsvarende høy.

Hvis du vil ha tips om flere slike viner, sørg for å registrere deg for våre nyhetsbrev