Men husk da å kjøre løpet fullt ut også når du handler inn til det du skal ha på tallerkenen.

Å leve 100 prosent økologisk er en utfordring her til lands. Mange mener sågar at det bare er tull å bry seg om hvordan råvarene til det du drikker og spiser er dyrket. Og at "hvis de' e' godt nok åt'n bæssfar, e' de' godt nok åt me". Det er kanskje de samme menneskene som sørger for at bruken av kjemiske plantevernmidler i norske privathager samlet er større enn i landbruket.

Derfor blir kampen for den rene maten ekstra tung og møysommelig. Du må slåss for å få butikken til å ta inn økologisk melk. Butikken klager igjen over ujevne leveranser og leverandørene syter over laber etterspørsel og kutter ned på markedsføringsstøtten til disse produktene. En evig runddans som snart bør brytes. For tilbudet av økologiske varer er svært begrenset i de fleste butikker, og den bevisste forbruker må bruke bilen enda mer for å få tak i det husholdningen krever. Ikke noe lett regnestykke, rent miljømessig.

På vinsiden er det i løpet av det siste året blitt bedre, dog fra å være et tilbud lik null til i dag å omfatte i alle fall en håndfull viner, i hvert fall som er godkjent av Debio (Ø-merket). Det finnes imidlertid en rekke viner som ikke er godkjent ennå eller som enten importøren eller produsenten ikke bryr seg om å få godkjent. For deg som forbruker er det dumt siden de nasjonale kontrollinstansene samarbeider på internasjonalt plan og dermed forholder seg til stort sett de samme reglementene.

Spania er langt fremme i å tilby rimelige økologiske alternativer. Billigst så langt med Ø-merke er Castillo de Alicante Ecologica 2001 (46132). En moderne spanjol med ren og god duft, saftig og behagelig ganske bløt stil, fin finish. En allround vin som er perfekt til økologisk kylling.

Spanske Solferino 2005 (14343) bærer ikke det norske Ø-merket men er altså godkjent av den spanske parallellen. Denne riojavinen henter sine druer fra vinmarker som dyrkes på gammeldags vis hvilket innebærer kun naturgjødsel og ingen plantevernmidler utover det som er akseptert innen lovverket. Og det er stort sett bare sprøyting med kobbersulfat mot meldugg.

 

Produsenten Chapoutier har vært en pioner i denne delen av Frankrike når det gjelder å satse på biodynamisk jordbruk. Rhône-dalen er et utsatt område, ikke bare på grunn av stor utnyttelsesgrad av arealet til jordbruksformål men i tillegg finnes mye industri samt atomkraftverk.

Denne crozes hermitage'n er en blanding av flere vinmarker som alle er sertifisert som biodynamiske. Når vinen som sådan ikke bærer denne godkjenningen, skyldes det at selve fremstillingsprosessen ikke er godkjent. For slik vin kan nemlig ikke fremstilles med det samme utstyret som ikke- biodynamisk vin. Likevel følger Chapoutier alle reglene til slik fremstillling.

Derfor er det ingen tvil om at dette er helt rene saker, og ved å lukte og smake på vinen blir du overbevist. Nydelig  ren duft av mørke bær, bjørnebær med krydder og noe eik. Deilig saftig og fruktig smak med god fylde og flotte tanniner, lang krydret ettersmak. Får du tak i Tore Stubberuds økologiske Limousin-kalv (kun gjennom Jacob's i Oslo) er du straks i himmelen rent kombinasjonsmessig. Skikkelig utegangarsau fra Nordland eller fjellam fra Hallingskarvet bør også være rent nok følge til denne vinen. En godt stykke økologisk oksekjøtt med litt krydret tilbehør er heller ikke av veien.

Her finner du samtlige økologiske viner i pollisten

Her får du vite mer om hva Debio-merkingen av økologiske varer innebærer