Ifølge en undersøkelse i regi av Brewers of Europe utført i 2013/2014 er nordmenn er faktisk «verstinger» i Norden når det gjelder grensehandel med øl. Hele 66,9 prosent har enten selv kjøpt eller fått andre til å kjøpe øl for seg. Og nordmenn er de som hyppigst drar over grensen for å kjøpe øl: 10 prosent dro flere enn 10 ganger. Det har selvsagt med at det kun er lov å ha med to liter av gangen, mens kvoten er 110 liter innen EU.
Pris og utvalg avgjør
Det gjennomsnittlige antall liter nordboerne kjøper er 23 liter. Nordmenn er i bunn med 5,8 liter og danskene på topp med 36,6 liter per tur, og svenskene hakk i hel. Nordmenn er ikke overraskende også de som bruker mest penger på andre varer.
Men «harryhandel» er ikke forbeholdt nordmenn. Så mye som hver tredje flaske sprit som nytes i Danmark skal komme fra Tyskland.
Mens prisargumentet er det viktigste for alle (i gjennomsnitt 8 av 10), mener 34,5 prosent av nordmenn som handler øl utenlands at også det større utvalget er av betydning.
Mens nordmenn i gjennomsnitt kjører 16 mil for å handle øl, kjører svenskene dobbelt så langt. Tyskland er ikke uventet målet. 56,6 prosent av ølet kjøpes her og 24 prosent på ferjer.
Etterlyser politisk handlingsvilje
Ifølge en annen undersøkelse utført av Alcohol Update blant 2000 svensker handler hver fjerde øl utenlands, og det uavhengig av bosted.
De 25 prosent av befolkningen som handler utenfor Systembolaget, kjøper dessuten større mengder. Hver fjerde kjøper mellom 24 og 120 ølbokser av gangen. For flere enn en tredel er det prisen som avgjør, et resultat som samsvarer med Brewers of Europes undersøkelse.
-Resultatene i rapporten stemmer godt overens med det vi selv opplever, en virkelighet som politikerne ikke synes å ville være en del av. At Systembolagets andel av salget fortsetter å gå ned blant ølkonsumentene burde være en advarsel for alle ansvarlige, ikke minst de som sier de verner om en restriktiv alkoholpolitikk og dermed forsvarer stadig økende skatter. Grensehandelen er blitt en alternativ innkjøpskanal og om man sammenligner svenske priser med tyske, forstår man hvorfor, forklarer Cecilia Giertta, sjef for Sveriges Bryggerier.
Påvirker sysselsettingen
Situasjonen er altså ikke noe bedre i Norge: Ølhandelslekkasjen alene utgjør tapte alkoholavgifter og mva på til sammen 83 millioner euro.
Brewers of Europes har også beregnet forholdet mellom sysselsetting i den ølserverende delen av servicebransjen og alkoholskatter. I Danmark målte man et sterkt negativt forhold, 20 prosent nedgang ved økte skatter (i perioden 2008-2012), litt svakere i Finland med 7 prosent nedgang. I Norge og Malta økte derimot sysselsettingen.
