En stor chablis skal etter tradisjonen være fra én enkeltvinmark og ikke en krysning på tvers av klassifiseringene. Dermed basta. At baronen kalte opp chablisen etter appellasjonens aller første vinbonde, Albert Pic, var med på å understreke overtrampets alvor. Baron de Ladoucette på sin side kaller den et monument over skaperen av chablis.
Det er ingen tvil om at supercuvéen fra Pouilly-Fumé, Baron de L, er modellen for både Pic 1er og for Grand Régnard, en annen nyskapning innen chablis. -I Loire-dalen er det imidlertid ingen klassifisering av åssiden, derfor kunne vi gjøre hva vi ville uten trøbbel, påpeker de Ladoucette og fortsetter: -Hierarkiet i Chablis skal man ikke provosere selv om andre må ha tenkt samme tanke som oss; nemlig at du oppnår en større kompleksitet ved å blande vin fra forskjellige jordsmonn.
Pic 1er lages kun i det beste årene som 1985, 1986, 1988 og 1989. Siden vinene lagres i minst 5-6 år før de sendes ut på markedet, har de Ladoucette våren 1999 ennå ikke kunngjort hvilke av dette tiårets årganger som skal lanseres som Pic1er. Aner vi en årtusencuvée i form av 90- eller 95-årgangen?
Begge to gir god valuta for pengene med Pic 1er noe over Grand Régnard både i pris og kvalitet. Med vinmarker i samtlige sju grand cru'er og i fem premier cru'er sier det seg selv at spesialcuvéene bare er en liten andel av de Ladoucettes chablisengasjement. Primærmålet for alle baronens viner er at de skal fungere med mat. I Frankrike er 95 prosent av salget til restauranter. Det ville være utenkelig å se bort fra det forholdet, understreker han og fortsetter kategorisk: -Derfor er fatlagring av chablis helt unødvendig. Jeg interesserer meg derfor heller ikke for diskusjonen for og mot bruk av fat under vinifikasjonen.
På samme måte som sauvignon blanc og chenin blanc i Loire, et engasjement av nyere dato for de Ladoucette, får ikke chardonnay i Chablis noen ekstra sminke utover det naturen har gitt den. De Ladoucette ønsker heller ikke å få frem for mye fruktighet i sine chabliser og lar oppholdet på bunnfallet bli kortest mulig, kun et par måneder i motsetning til et halvt år eller mer for sauvignon blanc hvor friskheten har førsteprioritet. -Jeg følger seks forskjellige vinfilosofier; én for hver eiendom, og ønsker ikke at det skal være noen slektsbånd mellom husene, poengterer han.
Familien var dynamisk allerede på 1700-tallet, for den hadde to eksportfirmaer, hvorav ett i Nantes i Loire. Og slik ble Ladoucettene vinprodusenter også her. Først og fremst av bekvemmelighetshensyn fordi eiendommene lå strategisk til i forhold til den viktige Loire-elven. I senere tid har det vist seg at lokaliseringen var gunstig også kvalitetsmessig, for vinmarkene gir druer av utmerket kvalitet.
Baron de L er Loire-dalens mest berømte luksuscuvée. Og Château du Nozet i Pouilly-Fumé er et ualminnelig vakkert slott. Druene kommer fra vinmarkene som omkranser slottet. Også her er det gamle vinstokker det er snakk om, med en alder på 30-44 år. Vinen lages kun i de beste årgangene. Mannen som har gitt navn til vinen kan garantere at den første utgaven, fra 1973, fortsatt er ungdommelig og frisk. Etter å ha smakt årgangene 1986, 1990 og 1992 gir vi ham rett i at Baron de L er en lagringsdyktig vin. Spesielt i de magrere år som 1986, 1992 og 1994 er den en elegant vin. I svært rike år som 1990, og muligens 1996, blir fruktigheten lett for stor og overdøver mineralskheten. Resultatet er at vinen lett oppleves som voldsom. Og elegansen forsvinner. Hvilket nettopp er varemerket til sauvignon blanc fra Loire.
.jpg)
