For å kjenne igjen en god te er det viktig å se på bladene. Det krever selvsagt at du får se varen før du kjøper den. Men hvis du bestiller over nett, er det god hjelp i å be om innhøstingsdato. Grønn te skal ikke være eldre enn et år.

Teen skal dessuten være oppbevart lufttett og lystett. Poser som ikke er godt nok lukket vil få bladene til å tørke inn og resultatet blir de tørre, smakløse bladene mange har lært å forbinde med te.

Ikke knastørre

En annen ting å se etter er størrelsen på bladene. De fineste tesortene er laget av knopper eller små blader, mens de grovere er laget av større blader. Oppmalt te, som de fleste svarte tetyper, er nødvendigvis vanskelig å bedømme ut i fra dette. Men om du ser etter en av de dyrere grønne tesortene, bør bladene være hele og små.

I motsetning til for eksempel japansk te, er det veldig vanskelig å ikke lykkes med tillagingen av disse. De blir ikke bitre, og det er bare mengden te som påvirker hvor sterkt brygget blir. Noen teer blir helt ødelagt om måleforholdene ikke er presise, men kinesisk te av denne kvaliteten er nesten umulig å feile med. Bladene kan trekkes 3-4 ganger uten å miste smaken.

Long jing er en grønn te. Den dyrkes utenfor Shanghai og er en av verdens mest kjente teer. Den er lett å kjenne igjen på de flate, lett spisse bladene. Disse kan ha et litt tørrere preg enn det som ellers er tilrådelig på grunn av den flate formen som gjør at de glinser mindre. Bladene skal likevel være myke og ha en frisk grønnfarge.

Pu er kommer fra Yunnan-provinsen i Kina og er en av de eldste typene te vi kjenner til. Den er den eneste teen som blir bedre ved lagring. En god pu er kan være 50-60 år gammel, men disse er uhyre sjeldne. Oftest ligger de på mellom 6-10 år. Teen blir mildere og fyldigere jo lengre den lagres.

Pu er kan godt kokes som gammeldags kokekaffe, vannet bør helst være kokende for å få ut all smaken. God pu er skal ha en litt jordaktig, aromatisk duft. Billige varianter lukter fjøs. Igjen er hvor kraftig du liker teen en smakssak, men her er det en fordel å gå etter nesen. Fargen på bladene skal være rød, nesten terrakotta. For mørke blader kan tyde på at de ikke er blitt lagret godt nok. Pu er kalles gjerne rød te, men er egentlig en klasse helt for seg selv.

Disse bladene skal gjerne være litt vridd, ikke tørket flatt. Dette gjør at smaken slippes ut jevnere under trekkingen. I tillegg holder bladene på smaken lenger under oppbevaring. Finere utgaver har også med knoppene i tillegg til bladene. De ser ut som små furunåler, noe som gir opphav til navnet på neste te.

Silver needle skal også ha smidige blader og ikke knekke for lett når du bøyer dem. Da har teen tørket og mistet mye av smaken. Helt bøyelige skal de heller ikke være, da kan det være at de ikke er tørket godt nok. Disse lukter lite, så her er det bare utseendet å gå etter.

Uansett hvilken te du velger er det viktigste å se på bladene. Er de friske i fargen? Myke å ta på? Hele? Hvis de i tillegg har vært oppbevart godt beskyttet fra lys, luft og varer med sterk lukt er det antakelig et godt kjøp.