At vinene fra Bordeaux regnes som de mest klassiske av alle, finner sin årsak i historien og mer spesifikt engelskmennenes flerhundreårige hegemoni i regionen som har fått navn etter byen Bordeaux, en meget viktig havneby i middelalderen. For å bli mest mulig populær blant byboerne, fjernet den engelske kong Johan på 1200-tallet eksportskatten på vinene fra områdene rundt byen.
Dermed ble vin herfra rimeligere i England og oppnådde slik en høy markedsandel. Og det som middelalderens toneangivende engelske konger foretrakk i glasset (eller skal vi si staupet), var attraktivt for andre også. En merkevare var født. Gjennom århundrene som fulgte gikk det litt opp og ned med merkevaren Bordeaux inntil den på ny tok av på 1700-tallet. Og siden den gang er den bare blitt sterkere og sterkere.
Når du skal velge en vin herfra for enten å nyte til et av årets viktigste måltider eller å fortelle at du setter pris på en kunde eller god venn, ønsker du selvsagt å unngå en slik situasjon. Og kan du i tillegg forsikre mottakeren eller gjestene om at den vinen i glasset er som skapt for det som er på tallerkenen, er suksessen et faktum.
Hvis det er torsk på menyen, er bordeaux et godt valg forutsatt at du velger riktig. For den må ikke ha for mye av det som er en av de store styrkene til vin herfra, og som gjør at den kan leve veldig lenge, nemlig tanniner.
De mest tanninrike Bordeaux-vinene er de som er basert på cabernet sauvignon. I området St. Emilion, øst for byen Bordeaux er det imidlertid merlot og cabernet franc som dominerer og dermed bløtere viner. Den saftige og vellagede bag-in-box'en Saint-Émilion 2001 (34461) (3 liter) er et meget godt eksempel på en ung blanding av disse to druene.
Men merlot som dominerende drue er utbredt også utenfor St. Emilion. Mange av de nevnte 4000 slottene lager såkalt Bordeaux AC eller Bordeaux Supérieur AC (forskjellen er rett og slett minimumskravet til alkoholinnhold og ikke nødvendigvis kvalitetsbetinget), og mange av dem bruker merlot som hoveddrue.
Ch. la Mongie 2003 (14332) er en veldig typisk representant for den stilen. Saftig og bløt, lettdrikkelig og behagelig på alle måter. Ikke så elegant som boksvinen, men så er da prisen veldig budsjettvennlig. Dessuten er den utmerket til så vel å nytes alene uten mat som til torsk eller til kalkun med sjysaus.
Vil du høyere opp på elegansestigen, og dermed prisstigen, både vin- og menymessig, er Ch. Saint-André Corbin 2002 (11153) fra et av Saint-Emilions ytterkanter et godt valg. Denne raffinerte vinen er fortsatt veldig ung og tjener faktisk mye på å luftes i karaffel. Duften er dominert av røde og mørke bær, skog, kaffe og vanilje. Smaken er saftig og elegant med veldig fine syrer og gode tanniner. Ettersmaken er deilig og frisk med røde bær og jordsmonn. Her trengs mat med litt fedme og saftighet i kjøttet som lammecarré med god saus, en godt laget ribbe med stekesjy eller and som er god klassisk julemat med kontinental touch.
Tre firedeler er merlot og det skinner gjennom i så vel duft som smak. Det gjør også det leirholdige jordsmonnet druene vokser i som gir en ganske tung og kraftig vinstil. Duften byr på modne røde bær, jordsmonn, mokka og fat. Smaken er rik, rund og jordlig med fine krydrete tanniner. Den sitter lenge med mokka og jordsmonn i finishen. Super vin til vilt som elg eller hjort men også reinsdyr, og selvsagt okse og rike lammeretter.
