Omtrent som en portvin. Og siden slik vin ikke selges utenfor regionen, må vi nøye oss med erstatninger, og slett ingen dårlige.

For den samme hetvinstradisjonen finnes i alle franske vinregioner. I Banyuls lenger vest på grensen til Spania, lages en tilsvarende vin av de lokale druene, primært ulike grenache-sorter, som jo dominerer langs hele den franske Middelhavskysten. Banyuls Tuilé 6 Ans d'Age (33606) byr på mye svisker, rosiner og dadler og en akkurat passe søt. Den kunne med fordel hatt bedre friskhet, men et godt alternativ for slikkmunner er den.

Mas Amiel 2011 (30911) kommer fra omtrent samme område, basert på den samme druen og samme metode, rent bortsett fra at den ikke modner på fat men tappes direkte i flaske. Derfor vil fruktigheten være mye yngre og yppigere. Her er masser av mørke og røde søte bær, skikkelig kompott med andre ord uten av det blir klissete eller plumpt. Bare deilig, også sammen med alle godsakene.

På den andre siden av grensen, i Montsant, finner vi en tilsvarende og også den fantastisk dessertvin. Druene kommer fra vinmarker som gjennom mange hundre år ble stelt av de ultrafromme karteusermunkene i Scala Dei-klosteret. Pansal del Calàs 2012 (46333) (for 50 cl ) er enda mer kompakt i frukten og nærmest massiv, og kanskje i overkant for oljebrødet men kjempedeilig til den mørke nougaten og en fin kontrast til den hvite. Slenger du med noe eksklusiv konfekt med mørk sjokolade, blir det hele en drømmekombinasjon.

Inspirert av all den religiøse symbolismen prøver vi også en vin santo til. En tradisjon som stammer fra Toscana og Umbria der enhver vinbonde med respekt for seg selv satte av en andel av vinhøsten til sin hellige vin som kalles slik siden den forbindes med religiøse ritualer. Mange steder var det vanlig å servere et glass etter messen på søndag. Ofte fulgt av cantucci - søte kjeks med nøtter.

Stort sett er det den nøytrale trebbiano som brukes men ofte får den følge av malvasia. Druene tørkes for å få maksimal sødme, presses og gjæres på vanlig måte. Det som gir vin santo dens spesielle karakter er at den får modne gjennom lang tid i små fat som bonden setter på tørkeloftet, en identisk prosess som for balsamico, bare at vin santo'en ikke røres før bonden finner tiden moden. Da kan det ha gått fem-seks-sju-åtte år. Siden produksjonen av vin santo er uhyre liten, og godsakene er svært ettertraktet, blir også prisene høye. Det finnes også mer industrielle kopier som ikke har like lang lagring og som er spritet opp.

Men Badia a Coltibuono VinSanto ChiantiCl 07 (43766) (for 37,5 cl) er laget på tradisjonelt vis. Og til tross for at den er en av de rimeligste vin santo'ene er den blant de aller beste. En fantastisk kompleksitet som bare må oppleves. Det er sjelden en søt vin ber om å bli dekantert, men det lønner seg faktisk med denne vinen som trenger masse luft etter mange år i et trangt fat og deretter flaske. Da åpenbares en aromamessig rikdom av de sjeldne, dominert av aprikos i forskjellige faser samt nøtter, samt en kjøttfull fruktighet og nydelige syrer. Alle disse smakene tar da heller ikke slutt. Og selv om dette er en nydelig dessert i seg selv, løfter den de enkle dessertkomponentene opp til de store høyder. Selv mandlene smaker bedre enn noensinne.

Selv om østerrikske Domäne Wachau Beerenauslese 2001 (43709) (for 37,5 cl) ikke er forbundet med noen religiøs symbolikk, fortjener den å nevnes i denne sammenheng. Det er nemlig en vin med betydelige tradisjoner for den kommer fra en av verdens aller eldste vingårder. Selv om Domäne Wachau (tidl. Freie Weingärtner Wachau) i dag er et kooperativ som ble etablert så sent som i 1938, har druedyrking og vinproduksjon foregått her siden 1137. Viktigst av alt er at det er en dyrisk god dessertvin til en skarve hundrelapp. Enorme mengder med aprikoser og mange, både i frisk, syltet og tørket form. Et snev av botrytis (edelråte - det som gir sauternes dens spesielle karakter) bidrar med dybde. Flotte syrer og en veldig balansert sødme gjør dette til julens største fruktbombe som kan nytes sammen med ikke bare de omtalte 13 desserter men også ris- eller multekremen på julaften.