Piaggia Poggio de'Colli 2012 er en virkelig fascinerende vinmed sin utrolig lekre mørke frukt, søte urtetoner og solide struktur. En vin som kanskje ikke får deg umiddelbart til å tenke på Toscana, men så har den ikke den typiske druemiksen for den kanten. Cabernet franc som regjerer alene i denne vinen, har likevel lange tradisjoner i det vestlige Toscana.
Les mer om tradisjonen med denne type «utoscanske» druesorter
Og denne druesorten som er mest kjent fra kjøligere områder som Loire og Bordeaux, gjør det riktig så godt her. Mens den i de nevnte franske områdene innimellom kan gi litt grønne/vegetale toner, oppnår druetypen i underområdet Carmignano perfeksjon.
Alkoholen er noe høyere enn hva vi er vant med fra Frankrike, men så er vekstforholdene i Carmignano annerledes. I sørvendte og middels bratte vinmarker med det typiske kalk- og leirjordsmonnet som kalles galestro, oppnår denne druesorten optimal modning. Det skyldes kombinasjonen av tilstrekkelig varme, mer enn i Chianti Classico lenger sør, og kjølige netter som sikrer en god utvikling i sukker- og syrenivåene. Konsentrasjonen sørger også en avling på under én kilo druer per plante for.
Selv om denne og de andre vinene fra Piaggia modnes i 15-18 måneder i nye franske barriques, gir de likevel en form for old-school-følelse. Det skyldes måten de er laget på, spontangjæring i åpne store trefat for Poggio de’ Colli og i mindre tanker for de andre vinene. Sammen med balansert ekstraksjon av perfekt modne druer, blir resultatet mer Savile Row enn Gucci.
Piaggia Riserva Carmignano 2011 er deres mest klassiske vin, all den tid den er laget med den for området særegne og vel innarbeidete blandingen av sangiovese og bordeauxdruer. Det har i form av denne vinen gitt både fyldig og frisk frukt, veldig god og myk munnfølelse som også er leskende. En vin som føles både svært ungdommelig og samtidig veldig klar til å nytes. Jeg mistenker den å forbli i samme modus veldig lenge. Jeg kan imidlertid ikke dokumentere det, da dette var mitt første møte med Piaggias viner. Og det ble en umiddelbar forelskelse som gikk direkte over til dypfølt kjærlighet. Det skjer ikke så ofte i dagens nærmest overbefolkete vinverden.
Å bruke disse druene er en lang tradisjon i Carmignano, helt tilbake til 1600-tallet. Det var storgreve Cosimo III av Medici som hadde tatt initiativet til å berike den lokale druefloraen med franske druer. Så var han da også gift med en fransk prinsesse. På den tiden var vinene fra Carmignano som lå en times ridetur fra Firenze, svært ettertraktet. Ifølge et dokument fra 1369 oppnådde de priser som var fire ganger høyere enn andre viner. Cosimo klarte i løpet av de 53 årene han regjerte å kjøre Toscanas økonomi i grøfta, slik at regionen ved hans død i 1723 var en av de fattigste i Europa. Men det skal han ha, han får æren for å ha etablert Chianti som vinområdet, og den har jo klart seg rimelig bra i tiden etterpå.
Ut over 1800-tallet forsvant imidlertid Carmignano inn i Chianti Montalbano – oppkalt etter fjellkjeden som er så viktig for Carmignanos klima. Fjellkjeden beskytter området fra havspåvirkning samtidig som den kjøler ned om natten.
Carmignano kom ikke ut av Chianti-skyggen før på 1960-tallet.
Piaggia er av forholdsvis ny dato og kom derfor til dekket bord. Mauro Vannucci startet opp på 1970-tallet da han kjøpte en eiendom, kalt Piaggia, i en veldig godt beliggende åsside midt i Carmignano-området. Han plantet vinmarkene, men overlot driften til andre. Området fikk DOCG-status i 1990, og det ga åpenbart inspirasjon til å gjøre noe med druene selv. Han var klar på markedet i 1994 med første årgang som var 1991 av Piaggia Riserva Carmignano. I tiden etter fikk han hjelp av den berømte ønologen Alberto Antonini og agronomen Federico Curtaz, som tidligere hadde jobbet for Angelo Gaja. Samarbeidet bar frukter og berømmelsen gikk i skyene da Gambero Rosso ga Piaggia Tre Bicchieri for 1994-årgang av samme vin.
I 2020-utgaven av samme guide oppnår Piaggia Carmignano Riserva 2016 prisen for beste Italiensk vin. 2016 er en drømmeårgang i Toscana med veldig aromatiske viner med god syrefriskhet.
Mens vi venter på denne og når 2011 er sluttsolgt, blir 2015-årgangen tilgjengelig. Det samme gjelder for Piaggia Poggio de'Colli. 2015 er en årgang preget av mye sol og lite nedbør, som har gitt ekstra høy konsentrasjon i druene.
I dag dyrker de 15 hektar vinmarker og i tillegg til de to nevnte vinene, finnes også Piaggia Il Sasso Carmignano 2012 og Piaggia Pietranera Toscana 2015 på polet.
Den første er en enkeltvinmarksvin – og derfor med flere likhetstrekk med Riserva Carmignano, men altså likevel noe annet. Litt kortere tid i fatene. Også årgangen er forskjellig. 2011 og 2012 er kontraster hva årgang angår, den første svært solrik og tørr og den andre med nok fuktighet i jordsmonnet etter vinteren til å tåle en kort hetebølge i august. 2012 har derfor større friskhet og litt lavere alkohol.
Pietranera er deres svar på Barco Reale di Carmignano – altså en vin med kortere tid i fatet og beregnet på å nytes i påvente av den store Carmignano. En bløt og innsmigrende munnfull som korter ned ventetiden.
Merk disse vinene som favoritter og/eller legg dem i din digitale vinkjeller
Hvis du vil ha tips om flere slike viner, sørg for å registrere deg for våre nyhetsbrev
Du kan også få vintips sendt som sms - les mer om det her
Alt som er godt her i livet kommer i små porsjoner. Det gjelder også for god vin. Siden denne spalten er veldig populær, kan de omtalte vinene bli utsolgt i løpet av kort tid. Noen ganger er det snakk om midlertidig utsolgt. Da kan det lønne seg å prøve igjen etter en uke. For viner som velges ut som godbiter er det dessuten mindre tilgjengelighet enn for ukens vin. Det er gjerne dyrere viner. Men også disse kan bli raskt utsolgt, og da er det ofte et år til de kommer på polet igjen, men da som ny årgang. Den som venter på noe godt....
