Det som er så spesielt med Tenuta di Bisernos viner er at de er signert av en virkelig vinlegende. Lodovico Antinori er mest kjent som mannen bak Ornellaia, en Italias mest ettertraktede viner, lansert i 1985 som et svar på fetteren Nicolò Incisa della Rochettas Sassicaia - vinen som fra 1968-årgangen ble kjent som verdens første supertoscaner.
Så da Lodovico i 1995 var på jakt etter muligheter til å utvide suksessen med Ornellaia, kom han over det som nå er Tenuta di Biserno i Bibbona, nabokommunen til Bolgheri, hvor Tenuta San Guido (Sassicaia) holder til. Men Lodovico innså at stedet hadde egenskaper som skilte seg fra Ornellaia-eiendommen en knapp mil unna, og som burde utnyttes separat.
Det var først etter at han hadde trukket seg ut av Ornellaia-prosjektet, at denne drømmen kunne realiseres. For Lodovico hadde fra 1999 og utover solgt andeler i Ornellaia til Robert Mondavi, som i 2002 overtok alt og inngikk partnerskap med Frescobaldi. Antinori og Frescobaldi er erkefiender, omtrent som Capulet- og Montague-familiene i Romeo & Julie. Etter hvert sluttet Lodovico fred med storebroren Piero (mannen bak Tignanello og Solaia, og Antinori-familiens overhode) og sammen ble de enige om å utvikle Biserno.
Vinmarkene ble plantet mellom 2001 og 2005, så vi snakker om en veldig ung vingård som i dag teller 46 hektar og har en årsproduksjon på 160.000 flasker. Om historien er kort, er det svært erfarne folk som står bak. Lodovico har fortsatt med seg Michel Rolland på laget som konsulent, de jobbet sammen under hele Ornellaia-tiden. Franskmannen får ofte skylda for å uniformere vin og kamuflere karakteren med bruk av ny eik. Men på Biserno er det den svenskfødte vinmakeren Helena Lindberg som er sjefen, og sammen har de åpenbart lettet på labben når det kommer til eikebruk og ekstraksjon. Både Il Pino di Bisterno og Insoglio del Cinghiale har godt integrert eik og god friskhet. Så har Helena erfaring fra så vel Bordeaux og Languedoc, som Australia og New Zealand.
Friskheten er godt hjulpet av at Biserno ligger litt høyere i landskapet enn Bolgheri, men likevel ikke mer enn opp mot 100 m.o.h.. Her er det nærheten til havet, noen kilometer i vest, som skaper god ventilasjon. Landskapet er dessuten noe mer kupert og har mer steinete jord enn naboen. Ved siden av jordsmonnet som kalles Bolgheri-konglomerat, avleiringsjord med aktiv kalk og runde steiner, finnes det her også lommer med leire. Det er jordsmonn som merlot blomstrer i, mens cabernet franc som er Bisernos hoveddrue, og cabernet sauvignon, trives bedre med det veldrenerende grusjordsmonnet.
Il Pino di Bisterno 2017 er virkelig lekker med stor konsentrasjon og deilig bløthet og godt uttrykk for en toscansk vin med cabernet franc-dominans, for her er det godt med innslag av urter og fyldig frukt. En nydelig vin for de neste 12 årene. Dette er tredjevinen fra eiendommen, toppvinene heter Biserno og Lodovico. Den første koster kr 1650 for 2016-årgangen og er spesialbestilling, mens den siste ligger på minst en tusenlapp mer på Wine-Searcher.com. Prisene har gått opp for disse vinene, sist de var tilgjengelig i Norge kostet de en tusenlapp mindre.
Insoglio del Cinghiale 2018 kommer fra en annen eiendom, Campo di Sasso, noen kilometer unna. Den ligger lavere i landskapet og nærmere havet. Klimaet er litt varmere og jordsmonnet mer sandholdig, derfor dyrkes syrah. I denne vinen utgjør syrah en tredel av blandingen, resten er bordeauxdruer.
Det gir en annen og enda mer fruktdreven stil, med god modenhet i frukten og bløte tanniner. Svært drikkevennlig, men også med et mellomlangt lagringspotensial.
I vinkjelleren behandles druene til de to vinene likt fram til lengden på gjæringen, som er 3-4 uker for Il Pino og 2-3 uker for den andre. Mens alkoholgjæringen finner sted i ståltanker, gjøres en andel, henholdsvis 25 og 10 prosent, av den malolaktiske gjæringen i eikefat. Til modningen brukes så vel ny og brukt eik som ståltanker i til sammen ett år for Il Pino og for Insoglio del Cinghiale 40 prosent i brukt eik og bare i fire måneder.
2017 og 2018 er to forskjellige årganger. Mens den første var året da Toscana vibrerte av hete hvilket ga høy konsentrasjon i den endelige vinen, var 2018 et år med ulike typer utfordringer som påvirket konsentrasjonen, men det har likevel ikke forstyrret den gode drikkeopplevelsen for Insoglio del Cinghiale.
Merk disse vinene som favoritter og/eller legg dem i din digitale vinkjeller
Hvis du vil ha tips om flere slike viner, sørg for å registrere deg for våre nyhetsbrev
Du kan også få vintips sendt som sms - les mer om det her
Alt som er godt her i livet kommer i små porsjoner. Det gjelder også for god vin. Siden denne spalten er veldig populær, kan de omtalte vinene bli utsolgt i løpet av kort tid. Noen ganger er det snakk om midlertidig utsolgt. Da kan det lønne seg å prøve igjen etter en uke. For viner som velges ut som godbiter er det dessuten mindre tilgjengelighet enn for ukens vin. Det er gjerne dyrere viner. Men også disse kan bli raskt utsolgt, og da er det ofte et år til de kommer på polet igjen, men da som ny årgang. Den som venter på noe godt....
