At det er i vinmarken vinen lages, og at det bør være en direkte linje mellom druene slik de smaker i vinmarken og den endelige vinen, er hun og mannen hellig overbevist om. Ikke så rart siden begge er agronomer, og det var i studietiden i Montpellier at søt musikk oppstod. Men ikke over en rad vinstokker, heller over et møkkagreip. Begge er nemlig lidenskapelig opptatt av hester. Og det var denne lidenskapen som sørget for at de ungdommene fra henholdsvis Normandie og Rhône havnet i Frankrikes varmeste avkrok. Her er det mer enn god plass til hester - foreløpig "bare" to - og til grand danois'en.

Mange steder er dessuten vinstokkene revet opp og overlatt til buskas. Noe nyplanting har skjedd men det er liten vilje til å investere siden prisene på druene er så lave. Det er imidlertid ikke bare å overta en vinmark og tro at undere skal skje. 40 år med plantevernmidler har utarmet jordsmonnet og før nyplanting kan skje må jorden få nytt liv ved å dyrke korn, godt gammeldags vekselbruk, med andre ord. Hun planlegger å konvertere vinmarkene til biodynamisk jordbruk, men det krever foreløpig mer ressurser enn hun har.

Marjorie gleder seg over 2003-druene fra en stupbratt nordvendt parsell med 10.000 syrahplanter på den ene hektaren. Den endelige vinen må vi imidlertid vente enda en stund på. - Jeg foretrekker nordvendte parseller siden det gir en noe bløtere stil enn når druene får full soleksponering gjennom hele dagen. Derfor kan jeg bruke noe mer eik og det gir vinen en mye bedre struktur, forteller hun.

Marjorie lager to andre rødviner. Segna de Cor, for øvrig Roc des Anges bakvendt, lanseres senere i år i 2003-versjon og skal nytes mens den er ung. Derfor er grenache hoveddruen. Siden dette året var ekstremt varmt, blir dette en rund og bløt vin. Roc des Anges Rouge 2002 er en blanding av carignan, grenache og syrah og tilhører appellasjonen Côte-du-Rhône-Villages. Den nyter godt av årets relativt høye syre og finkalibrerte tanniner. En elegant og konsentrert vin med stort bærpreg, tydelig jordsmonnskarakter og snev av fat. Også denne er flott til and men i litt mer forseggjorte tilberedninger, samt annet rødt kjøtt.

Den aller mest særpregete vinen er den hvite Roc des Anges. Den er laget av grenache gris (samt litt maccabeu) som er en mutant mellom den røde og den hvite grenache'n. Den har farget skall og oransje saft. Derfor blir resultatet en hvitvin med litt tanniner. En imponerende vin med stor fruktrikdom, særlig aprikos, uttalt mineralpreg, gode syrer og altså et lite tanninbitt. Lagringspotensialet er stort. En kuriositet som er et godt bevis på vinens kraft er at den ble smakt en uke etter at den ble åpnet, uten å ha mistet noe overhodet. Faktisk er det heller motsatt, for denne vinen trenger luft. I matveien tåler den mye smak. Hummer i krydret tilberedning, tunfisk, kylling eller tapas.

Foto: Le Roc des Domaine Anges, Jan H. Amundsen