Castel Frères er en gigant innen fransk vinproduksjon (og nest størst i verden) som tidlig kastet sine øyne på Marokkos uutnyttete potensial som vinproduserende land. Etter mye lobbying klarte selskapet i 1994 å få kontroll over 1000 hektar av landets beste vinmarker med garanti fra kong Hassan II.

Fruktene av denne satsingen som så langt har kostet Castel 130 millioner kroner, er nå kommet til norske polutsalg. Atlas Vineyards Syrah 2001 (46069) og Domaine Larroque Merlot Syrah 2001 (46068) er begge av en slik beskaffenhet at de smelter sammen med den norske smaken.

Atlas Vineyards Syrah 2001 har kun sett innsiden av en ståltank og demonstrerer til fulle hvilken smak druene får under Marokkos brennende sol. Masse sødme fra røde og litt mørkere bær i så vel duft som smak, bløt og rund, med bra stofflighet i ettersmaken. En vin som er veldig lett å forstå og like. Fin å drikke alene men går også godt til krydret gryterett med lam, og gjerne slik den tilberedes i Marokko. Selvsagt går den også til oster, også de litt skarpe sortene.

Domaine Larroque Merlot Syrah 2001 med appellasjonsnavnet Beni M'Tir har fått smak fra fat, ikke det ekte slaget, men såkalte eikechips som er svært utbredt i moderne vinproduksjon for å gi billige viner litt ekstra smak. Lett å forstå når vi forteller at et nytt eikefat koster minst 3000 kroner i innkjøp, og at det kan ta et volum tilsvarende 300 flasker. Altså en tier ekstra og det fra produsent. Nå er dette selvsagt et forenklet regnestykke, men det viser i alle fall hvorfor billige viner ikke kan få samme behandlingen som dyrere hvor fatet brukes for å forberede vinen på et langt liv i flaske. 

Begge vinene er laget av Castels hypermoderne installasjon Cépages de Meknès, i regionen ved samme navn ved foten av Atlas-fjellene 150 km fra både Middelhavet og Atlanterhavet. Høyden over havet på 600-700 meter tillater dyrking av druer på grunn av den store forskjellen mellom dag- og nattetemperatur. De snøkledte Atlas-fjellenes nærhet har mye av æren for dette for bak fjellene lurer ørkenen og derfra kommer tidvis en svært varm og kraftig vind som skaper vanskelige forhold for druene.

Castel har på grunn av de klimatiske utfordringene tilpasset vinmarkene til dryppvanningssystemer. Vannet hentes fra brønner som måtte bores ned til 150 meters dyp. Den kunstige vanningen hjelper til med å oppnå økonomisk interessante avlinger, men som fortsatt er på hederlige nivå, som i Frankrike (rundt 60 hl/ha).

Jordsmonnet er variert og skrint og så fattig på mineraler at det må tilsettes. Det høye sandinnholdet i enkelte parseller gjør at vinlusa ikke skaper problemer, men i de fleste vinmarkene er det brukt podete kloner som er motstandsdyktige overfor så vel vinlus som hete.

Foreløpig toppvin fra Castels Marokko-satsning er L'Excellence de Bonassia som er en blanding av cabernet sauvignon og merlot. Men Castel disponerer også noen vinmarker med gamle vinstokker av carignan som ikke vannes og som dermed gir veldig lave avlinger. Kanskje får vi se denne type viner også her til lands. Det blir i så fall viner med langt større særpreg og det er det alltid interesse for. Men Marokko klarer neppe å gjenkapre sin posisjon fra 1962 som verdens største vineksportør. Den gang var produsert volum enorme 450 million liter. I dag er tallet 25 millioner, men kvaliteten, kan vi trøste oss med, er høyere.