Hayman-familien er Englands eldste gin-dynasti. Dagens overhode er Christopher Hayman, en av verdens mest erfarne ginmestere med 40 års erfaring. Det er arven fra oldefaren, James Burrough, som skapte Beefeater Gin som han sammen sønnen James og datteren Miranda vedlikeholder.

Alltid 10 ingredienser

Christopher valgte i 1988 bort en karriere som direktør for Whitbread (se ramme) til fordel for det lille familiedrevne destilleriet. I starten satset han på gin for en rekke markeder som USA og Japan. Men da han i 2004 hadde fått med seg sønnen og datteren på laget, lanserte de også Hayman's 1820 Gin Liqueur.

Porteføljen ble utvidet til å omfatte ulike, men klassiske britiske gintyper med Hayman på etiketten. De gjenskapte gamle produkter fra familiens oppskriftssamlinger i stedet for å lage nye gintyper ved hjelp av uvanlige urter og vekster som har vært trenden en stund. Alle Hayman-ginene bruker de samme 10 urtene/krydderene, det er bare mengden av hver som varieres. Eksempelvis er det dobbelt så mye einerbær i Hayman's Old Tom som i London dry.

Selve destilleringen fant i starten sted hos Thames Distillers Clapham-avdeling i Sør-London. Men familien drømte om å flytte destilleringen tilbake til Witham der eventyret startet for 150 år siden.

Victoriatidens gin

Denne sommeren installerte de sin første panne som har fått navn etter Christophers mor Marjorie. Den 450 liters tyskproduserte pannen for vakuumdestillering varmes opp med elementer, har seks valgfrie kammere for krydderene og en førkondenser. Denne siste komponenten effektiviserer ressursbruken under destilleringen.

Christopher er veldig begeistret for mulighetene denne moderne pannen byr på, spesielt til å videreutvikle gamle oppskrifter og ikke minst skape nye.

De nye gintypene som ble lansert sist august, avslutter familiens 150 årsjubileum, og omfatter også en kopi av en gin familien lanserte i 1947, året Christopher ble født. Flaskedesignen refererer til Old Tom gin, denne lett søtete utgaven av en London dry, som ginen fra victoriatiden.

Hayman’s London Dry Gin

Lansert i 2008 og holder 40 prosent. En klassisk London Dry gin med Haymans ti faste ingredienser som får en uttrekkstid på 24 timer før destillering.

Hayman’s Old Tom Gin

Lansert i 2007 og holder 40 prosent. En modernisert utgave av den opprinnelige Old Tom-ginen som James Burrough skapte på 1860-tallet. Den har dobbelt så mye einerbær som London Dry gin, men inneholder også de øvrige ni ingrediensene. Den kraftigere smaken er avrundet tradisjonen tro med sukker.

Hayman’s Sloe Gin

Den tradisjonelle ginlikøren basert på slåpebær, ble relansert i 2009. Bærene som håndplukkes senhøstes på de viltvoksende tornebuskene, får trekke i gin i flere måneder før siling og tilsetting av sukker. Alkoholinnhold er 26 prosent.

Hayman's 1850 Reserve Gin

Oppskriften stammer fra 1850-årene. Ingrediensene er de samme, men doseringen av einerbær og koriander er høyere enn for London Dry. Dessuten får ginen modne tre-fire uker i brukte (skotsk) whiskyfat. Den holder 40 prosent.

Royal Dock Gin

Denne ginen er den som fra 1863 ble solgt til Royal Navy, men den gang under navnet Senior Service Gin. Senior Service var på den tiden kallenavnet for Royal Navy. Alkoholinnholdet er potente 57 prosent.

Hayman's 1820

Hayman's 1820 skal være verdens første ginlikør og er en nyskaping. 1820 refererer til oppstartsåret for destilleriet som James Burrough senere overtok. Alkohol er 40 prosent.

Ingredienser i Hayman’s Gin

Einerbær fra Bulgaria eller Macedonia (Nord-Hellas) // Korianderfrø fra Bulgaria // Muskat fra India // Kanel fra Madagaskar // Appelsinskall fra Spania // Kvann fra Belgia eller Frankrike // Irisrot fra Italia // Kassiabark fra Kina // Lakrisrot fra Sri Lanka // Sitronskall fra Spania

Historien om Hayman

Det starter altså med James Burrough, en London-basert destillatør, som i 1860-årene la grunnlaget for Beefeater, blant annet gjennom oppkjøp av en gruppe gin- og likørdestillerier i Chelsea.

James som opprinnelig var apoteker, brukte kunnskapen sin til å perfeksjonere oppskriftene på gin og likør. Blant annet hadde han utviklet en solbærgin allerede i 1849. Og i 1876 hadde han en stor portefølje. Han døde i 1897 og overlot virksomheten til sine sønner.

På 1960-tallet var aksjene fordelt på et betydelig antall familiemedlemmer. I styret satt imidlertid bare de direkte etterkommerne etter James Burrough. Deriblant Marjorie Burrough, men som var representert av sin mann Neville Hayman i styret.

I 1987 besluttet familien å selge til Whitbread, Englands største konsern i serveringsbransjen. Dette var mot Hayman-grenen av familien sin overbevisning, men de andre var i flertall. Christopher som begynte å jobbe i familieselskapet i 1969, ble med over i Whitbread med produksjonsansvar for Laphroaig, Ardmore, Tormore, Strathclyde og Beefeater.

Da Whitbread ganske raskt ønsket å kvitte seg med James Burrough Limited’s Fine Alcohols Division, så Christopher sitt snitt til å oppfylle familiedrømmen om å forbli i ginverdenen. Han kjøpte derfor tilbake familieklenodiet. Inkludert i denne virksomheten er også Hayman Limited som framstiller gin og andre produkter på lisens for andre.

Foto: Hayman’s