Alvarinho dekker bare 15 prosent av Vinho Verdes vinmarker og er sterkest representert i de nordligste underområdene, Monção og Melgaço, hvor druen av terroirmessige årsaker klarer å hente ut mest karakter og lagringspotensial som vin. Mesteparten av det som selges som "grønn vin" er derfor en blanding av alle de andre druene som dyrkes. Med arinto (pedernã), loureiro, trajadura og den røde vinhão som de aller mest utbredte. Også andre mer ukjente druesorter inngår i resepten, som azal og avesso, men disse druene dyrkes hovedsakelig lenger sør i regionen.

Som hos Quinta de Linhares i underområdet Sousa. For øvrig midt i hjertet av den delen av Vinho Verde som leverer mest blandingsvin - som er det de fleste forbinder med vinho verde. Herfra kommer storselgere som eksempelvis Casal Garcia. Selv om Quinta de Linhares også lager en veldig god blandingsvin av loureiro, trajadura og avesso, med fint preg av grønne epler, stor friskhet, lett fedme og relativt høye 12 prosent alkohol, så er det satsingen på éndrueviner som vekker interessen.

Men svært mye handler om avlingens størrelse som for vinho verde ofte passerer 80 hl/ha og vel så det. Både takket være mye nedbør og ikke minst tradisjonelle beskjæringsmetoder. Og druevalg. Loureiro er som den mest produktive ikke uventet den som dominerer i blandingsvinene. Når den i tillegg har et lavere alkoholpotensial, sier det seg selv av det er vanskelig å oppnå noe annet enn en svært lett og frisk vin som kun egner seg til å skylle ned skalldyrene med.

Så forutsetningen for å oppnå interessante resultater for druer som azal og avesso er ikke uventet lave avlinger. Hos Quinta de Linhares er gjennomsnittlig avkastning rundt 50 hl/ha. Oppbindingsmetoden er enkel cordon som sikrer mindre avling enn den tradisjonelle pergolaen. Azal gir en litt grønnere og friskere fruktkarakter enn avesso som er noe mer kjøttfull i frukten, men som med tiden viser mer av sin mineralkarakter, selvsagt forutsatt av den dyrkes i et interessant jordsmonn.

Regnfullt

Azal har en noe lengre vekstsyklus enn de andre som høstes inn i slutten av september. Druene plukkes for hånd i kasser à 20 kilo for at ikke oksidasjon skal oppstå. I vinkjelleren presses druene svært forsiktig slik at bitre aromaer fra stilker og kjerner unngås. Det brukes temperaturkontroll under gjæringen og vinen ligger på tank i fem måneder før tapping.

Det ferske preget er selvsagt dominerende i den nytappete 2009-årgangen, men de ulike druesortenes egenart trer tydelig frem allerede. Loureiro og arinto som éndrueviner er også vellykkete, men med litt mindre særpreg og lagringspotensial enn de to andre. Men likevel smaker vinho verde av avesso og azal trolig best de første tre årene.

Foto: Quinta de Linhares