Den nyeste champagnecuvéen fra Veuve Clicquot, brut rosé uten årgang, er som hentet ut av 2006' trendkolleksjoner. I hvert fall hva design angår, en dristig kombinasjon av lys rosa og guloransje skiller den ut fra mengden og gir den et klart potensial hos det yngre kvinnelige publikum. Dristigheten er trolig et produkt av Veuve Clicquot-sjefen, Cecile Bonnefonds målsetting om å revitalisere dette tradisjonsrike champagnehuset. Dessuten lanseres den på et velvalgt tidspunkt, for aldri har vel rosé, både innen champagne og vin som sådan, vært hetere enn nå.

Men den rosa enken er mer enn bare nok en rosé champagne. For i følge Veuve Clicquots kjellermester de siste tjue årene, Jacques Peters, er dette en videreføring av den opprinnelige roséen fra 1775, for øvrig den aller første i Champagne. Den ble laget på bestilling til en kunde i Lausanne, Sveits. Arkivene forteller også at champagnen var laget av hvitvin tilsatt rødvin, altså ikke saignée hvor vinen får farge gjennom skallkontakt. Clicquot som produsenten het på det tidspunktet (og før Nicole Barbe-Ponsardins, altså den senere enkens, inntreden) fortsatte å produsere roséen, og fra 1810 bare som årgangsvin.

Men selvsagt i moderne utgave, for på den tiden var alle champagner, også rosé, søte. Peters valgte rett og slett å tilsette 12 prosent rødvin til basisen for vanlig gul enke. Den er igjen en miks av 50-55 prosent pinot noir, 15-20 pinot meunier og 28-33 chardonnay. Rødvinen som kun er fra Bouzy, en av grand cru-landsbyene (100 prosent på kvalitetsskalaen) for røde druer, består hovedsakelig av pinot noir. I henhold til tradisjonen i Champagne gjennomgår den en kort maserasjon, rundt åtte dager, for å ikke hente ut for mye kraft eller tanniner.

På samme måte som for vanlig gul enke er rødvinen også en blanding av flere årganger, såkalte reserveviner, som hos Veuve Clicquot kan bety vin som har modnet i ni år. Selv pinot meunier som regnes som den minst lagringsdyktige av de tre champagnedruene lar Peters modne i inntil fire år. - Vi kjøper druer av vinbønder som leverer pinot meunier med så vel karakter som potensial. Hemmeligheten ligger i å ikke la plantene produsere for mye. Da bidrar druen med en fortryllende fruktighet og sødme som er perfekt for vår non-vintage - i begge kulører, understreker Peters.

Veuve Clicquot rosé brut er i følge Peters den gule enke i rosa drakt. På samme måte som årgangsroséen og La Grande Dame rosé er rosa utgaver av sine hvite søstrer. I disse to roséene er naturlig nok drueseleksjonen strengere. Druene til rødvinen som gir fargen til roséen kommer imidlertid alltid fra Bouzy. For La Grande Dame rosé er det snakk om de beste druene fra en liten parsell i hjertet av cru'et mens det for Veuve Clicquot rosé brut er en blanding av flere i tillegg til 10-15 prosent pinot meunier.

Basen for Veuve Clicquot rosé brut er 2003-årgangen som jo var spesiell i Champagne. Mange beskylder den for å mangle syre, men Peters hevder derimot at syren ikke er spesielt lav. Den store forskjellen ligger i den for Champagne uvanlig modne frukten. Gitt denne årgangens aromatiske potensial, ville Peters foretrukket å lansere rosé brut et halvt år senere. Og selv om markedsapparatet rundt ham spiller på alle strenger om rosé champagnens romantiske kvaliteter, fremhever han dens seriøse sider. Aller helst bør den nytes etter ett til to år i flaske. Da vil dens egenskaper som matvin dessuten komme bedre frem. Særlig til forretter med lyst kjøtt, sjøkreps med kremet saus eller kamchatkakrabbe.

At roséen er dyrere enn vanlig gul enke, er i følge Peters ikke et resultat av en spesiell prisstrategi, men reflekterer derimot de reelle kostnadene. - For det første er seleksjonen for de røde druene streng. Druene må være helt perfekte, og enhver antydning til råte er uakseptabelt siden rødvinen skal bidra med frisk rød frukt. Dessuten ønsker vi druer med høyere konsentrasjon, altså fra vinmarker med lavere utbytte enn gjennomsnittet. Samtidig som vinifikasjonen krever større grad av overvåking, forklarer han.

Så hva får du for en femtilapp mer enn den vanlige enken, altså kroner 389,90? Fargen er ung lys rosa. Duften er delikat med hint av røde bær samt epler. Anslaget er friskt og fruktig med deilig mousse og en lett bitterhet mot slutten. Den sitter lenge med en frisk og fruktig ettersmak. Denne roséens styrke er dens friskhet.

Da den ble testlansert i 2004 på det japanske markedet, traff den rett i magen på det japanske publikum, spesielt kvinnene som til og med gjorde emballasjen til samleobjekt! Hvis flere asiatiske markeder får smaken på champagnen med den iøynefallende etiketten, står Veuve Clicquot overfor et problem. Det er nemlig ikke like stor tilgang på den som på den vanlige enken. Årsaken er de strenge kravene Peters stiller til rødvinen hvilket gjør at volum i gul enke-sammenheng blir svært begrenset.

Foto: Veuve Clicquot