Old Pulteney er et av de aller nordligste destilleriene på det skotske fastlandet. Beliggenheten på den nordøstligste spissen av Skottland, bedre kjent som det naturskjønne området Caithness, gjør at neste stopp er norskekysten. Båndene til våre forfedre lar seg fortsett avlese i stedsnavnet: Caithness er Katanes på norrønt.
Men stedets whiskyhistorie går selvsagt ikke så langt tilbake som til da vikingene besøkte skottekysten. Whiskyen er et resultat av at markedskreftene, og ikke bare naturkreftene, fikk et grep på denne utposten.
Spesiell historie
Vi snakker først og fremst om rushet på havets sølv, silda. På det meste hadde Pultneytown (i dag Wick) flere enn 10.000 fiskere og 1.000 fiskebåter som alle jaktet på silda som fantes i enorme mengder utenfor kysten. Så mange menn samlet på ett sted skapte samtidig et gyllent marked for et annet produkt, nemlig maltwhisky. Mens sildeeventyret var på sitt mest intense, nærmere bestemt i 1826, ble destilleriet etablert.
Det var drivkraften bak sildeeventyret, Sir William Pulteney, som ga navn til både byen og destilleriet.
Som silda, var imidlertid ikke whiskyen påtenkt det lokale markedet alene. Men på grunn av Pultneytowns isolerte beliggenhet måtte alt gå sjøveien, både råvarer som bygg og ferdig destillert vare. Både sølv og gull forlot altså Pultneytowns havn i store mengder på den tiden.
I dag er sildefisket historie. Men på samme måte som sildefisket fikk problemer, har ikke destilleringen foregått uten hindringer siden den gang. Forbudstiden, to verdenskriger og årene som fulgte gjorde sitt, men fra 1995 er det Inver House Distillers som eier Old Pulteney. Denne thaieide gruppen har også Speyburn, Knockdhu, Balblair og Balmenach i porteføljen.
Spesielle panner
Området er selv i dag ganske så isolert, og Old Pulteney har sitt særpreg i behold. Det innebærer et uttalt sjøpreg, men i liten grad røykkarakter Fenolinnholdet måler fattige 2-3 ppm (parts per million), noe som er identisk med «røyksvake» Bruichladdich. Fraværet av røyk gjør også at whiskyens sjøkarakter blir mer tydelig.
I tillegg er whiskyens store viskositet og munnfølelse dens fremste kjennetegn. Det er et resultat av destillasjonspannens form og størrelse. På grunn av de trange forholdene i destillerilokalene måtte pannene spesialtilpasses. Pannen til den første destillasjonen, wash still, måtte demonteres og settes sammen på nytt. Den ser unektelig litt snål ut, men det er særlig pannen til den andre destillasjonsrunden som avgjør stilen. Old Pulteney-flasken er for øvrig en kopi av denne pannen.
Høyden og formen på «halsen» har mye å si for whiskyens karakter, og Old Pulteneys oljeaktige munnfølelse kommer av den lave og tykke, kraftig bøyde halsen. Den er faktisk helt u-formet, noe som er et sjeldent syn. Denne formen sørger imidlertid for at en større andel av de tyngre esterne blir med i den endelige whiskyen. Når man ser hvor trangt det er i destillasjonslokalet, er det lett å mistenke gründerne for å ha prioritert det praktiske framfor det smaksestetiske.
Spesielle lagringsforhold
Men siden destilleriet og utstyret fortsatt er det samme, etter snart to hundre år, må det likevel ha vært et godt valg. Det er ikke bare pannene som har overlevd tidens tann. Også øvrige metoder er håndverkspregete. Old Pulteney er fortsatt et lite destilleri med sine to særpregete panner hvilket gir en årlig kapasitet på en million liter.
Og fortsatt brukes vann fra den samme lille bekken som forbinder destilleriet med Loch Hempriggs noen kilometer inn i landet.
Den yngste whiskyen de lager er 12 år gammel. Den har, den omtalte formen på pannen til tross, mye fruktfedme og -sødme, noe smør og salt karamell. Saltpreget kommer enda mer fram i ettersmaken og med litt vann. Munnfølelsen er stor og god.
Mens denne er modnet i bourbon-fat, har den 21 år gamle versjonen også whisky fra sherryfat i blandingen. Den tappes for øvrig ved 46 prosent. Siden den også er mer konsentrert, trenger den vann. Det frigjør mer av de karakteristiske salt- og sjøaktige aromaene samtidig som den blir lettere å drikke.
Med jevne mellomrom lanserer Old Pulteney andre vellagrete whiskyer, som ikke uventet er svært ettertraktete, gitt destilleriets relativt begrensete produksjon.
Den høye konsentrasjonen og det uttalte saltpreget i de godt lagrete utgavene skyldes forholdene whiskyen modner i. De jevnt lave temperaturene året rundt og den høye luftfuktigheten med mye sjøsprøyt sørger for en svært langsom modning som bidrar med større raffinement over tid.
Den 12 år gamle utgaven er ellers en interessant ingrediens i drinker. Old Pulteney har selv utviklet noen oppskrifter på varme drikker. At de er varme er lett å forstå, for her blåser det alltid friskt, selv på den «varmeste» sommerdagen.
Foto: Old Pulteney, Reuben Paris, John R Carter (iStockphoto)