Tradisjonen med å markere den første smaken av årets avling er like gammel som sivilisasjonen og litt til. Selv om beaujolais nouveau-konseptet slik vi er blitt kjent med det har et relativt kommersielt stempel, er altså ideen en arv fra våre forfedre. Mens det i fjor ble feiret 50-års jubileum for beaujolais nouveau, er det en alder med modifikasjoner.

Perfekt til fet mat

Den andre verdenskrig satte en rask stopper for denne svært så folkelige tradisjonen, og gjenoppstod altså i 1951. Resten av historien kjenner vi. At det holdes lokk på den nye vinen helt frem til den tredje torsdagen i november, er imidlertid av nyere dato. Målet var å sikre så høy kvalitet som mulig. Det er nemlig forskjell på en nouveau fra slutten av oktober og en som har fått noen tilleggsuker på å bli bråmoden. I år er vi ekstra heldige siden den tredje torsdagen altså er den 21. november mot den 15. i fjor.

I tillegg er 2002 en bedre årgang enn 2001 selv om mange nok har fått med seg de store  klimatiske problemene som deler av Frankrike ble utsatt for i høst. Men Beaujolais-distriktet kom seg unna. Selv om det var en rekke utfordringer her også. En av dem var råte. Men siden alle druer i Beaujolais plukkes for hånd, gjøres sorteringen allerede i vinmarken. Og i en vin som skal nytes i sin definitive barndom, er det svært viktig at druene er helt sunne, for alle feil kommer lett til syne slik at vinen oppleves som ubalansert.

Fargeuttrekket skjer over 5-6 dager som jo er kort sammenlignet med annen rødvin, men i nouveau er ikke tanninene fra skallet ønsket. Etter at druene er presset, holdes temperaturen ved 20 grader til alkoholgjæringen er avsluttet. Dette for at bare de rene fristende bæraromaene skal oppstå.

Vi har smakt på negocianten Trenels to utgaver. Trénel Beaujolais Nouveau 2014 (41551) og Beaujolais Nouveau Villages 2002 (41552). Sammenlignet med de to foregående år er årets versjoner mer matviner. Og villages'en i større grad enn den vanlige. Forskjellen på de to er opprinnelsen til druene. Sistnevnte er enda mer spesifikk og begrenset enn den første. Dessuten er jordsmonnet annerledes, skiferholdig og skrint mens det for vanlig beaujolais er mer variert, fra kalkholdig leirjord, via kalkstein til sandjord. Det forklarer villages'ens tydeligere karakter med både jordsmonn i duften og lett tanninbitt i slutten.

For begge vinene er syrefriskheten stor, og de trenger derfor mat på dette tidspunktet for å komme til sin rett. Men du må ikke nødvendigvis ty til innmat på ekte Lyon-vis for å få det til å gå opp. Spekepølser av den franske eller italienske typen men også de mer krydrete peperoni eller chorizo går veldig godt til. Men også kokte, stekte og grillete pølser er perfekte til Villages-utgaven som også blir perfekt til juletorsken, særlig hvis du får tak i lever til på dette tidspunktet. Men fortvil ikke, for begge vinene vil holde, og faktisk forbedres, langt inn i skreisesongen.

Ellers er vinene til Duboeuf normalt å anbefale, selv om vi ikke har smakt dem da de er utilgjengelige for alle frem til fristen den 21. november. Men under Trophée Internationale Lyon - Beaujolais Nouveau 2002, som ble arrangert for første gang i år, hvor 300 ulike viner slåss om smakspanelets oppmerksomhet, fikk Duboeuf, som ofte går under navnet kongen av Beaujolais, mange utmerkelser. I salg i Norge finnes to utgaver, Duboeuf Beaujolais Nouveau 2002 (varenr. 46178, kr 84) og Duboeuf Beaujolais Nouveau Villages 2002 (varenr. 46179, 89,50).

Her finner du samtlige utgaver av årets Beaujolais Nouveau på polet