Nå kan du gratis få Ukens vin som e-post. Se lenger ned for mer informasjon.
Aase JacobsenFoto: Eva Brænd
Rioja er et vinområde alle har et forhold til. Siden Rioja har hatt en så sterk posisjon på det norske markedet i flere tiår, er det ofte en vin herfra som sørget for å vekke vininteressen - kanskje også hos deg. Mens mange forblir trofast mot den fatkrydrete, bløte og lagrete Rioja-smaken, går atter andre fort lei. Eikepreget samt innslaget av oksidasjon som oppstår når en vin blir liggende lenge i fat, går ofte på bekostning av frukten i vinen. Og siden folks preferanser går mer og mer i favør av fruktdrevne viner, velges Rioja ofte bort. Det har selvsagt en rekke bodegaer gjort noe med.
Blant andre Lan som ikke tilhører de mest tradisjonsrike siden bodegaen ble etablert så sent som 1974. Derfor kan ikke Lan vise til noen form for adelig herkomst, som så mange andre i området. Navnet er noe så uspennende som en forkortelse for Logroño, Alava og Navarra, de tre fylkene som sammen bidrar til Rioja, og bodegaen ble i sin tid stiftet av baskere som hadde tjent sine penger på batterier og plast. Den kvalitative suksessen kom først etter Javier Echarris inntreden i 1992. Han fornyet hele bodegaen, også dens syn på hva som skal til for å lage god vin, nemlig gode råvarer.
De fleste bodegaer i Rioja eier ikke vinmarkene selv, og har dermed mindre kontroll over kvaliteten. Druene kjøpes fra et stort antall vinbønder, og oppgjøret skjer til en "offisiell" kilopris uten hensyn til druenes kvalitet. Derfor tok Echarri i bruk markedsmekanismens sterkeste våpen, nemlig pris. Ved å tilby høyere pris for bedre kvalitet, noe som inntil da var nærmest ukjent i regionen, kunne Lan nærmest velge og vrake i de beste druene.
Det er veldig tydelig for husets hovedprodukt, LAN Crianza 2005 (31644), som til tross for at den lages i svimlende 3 millioner eksemplarer, er svært vellaget. Og i en helt annen stil enn den klassiske, eller skal vi si tradisjonelle, Rioja crianza. Den har imidlertid like lang fatlagring som loven krever, 12 måneder. Lan styrer fatbruken ved å designe fatene med både fransk og amerikansk eik i ett og samme fat. Dessuten brukes aldri ny eik for den klassiske linjen, ei heller mer enn seks år gamle fat. Alt dette bidrar til viner med et godt integrert fatpreg. Forklaringen er imidlertid først og fremst god frukt som tåler den lange modningen.
Derfor er Lan Crianza selv etter fem år uforskammet ungdommelig. Duften er ganske elegant, 
rund og bløt med toner av røde og mørke bær, fatkrydder, mokka og jordsmonn. I munnen er den identisk med fin fedme og fylde, fine bløte syrer og tanniner, noe fatkrydder og mokka i slutten. En myk og lettdrikkelig vin som ikke så lett avslører sin opprinnelse, i hvert fall ikke hvis tradisjonell Rioja er referansen. Allround kjøttvin som er deilig nå og som holder fint et par år fremover.
Mens Lans klassiske linje holder høy kvalitet, link til omtalen av reserva og gran reserva, er interessen kanskje enda større for husets moderne Riojaer som Viña Lanciano Reserva 1996 (32869) som kommer fra én enkelt vinmark som gir druer av særskilt høy kvalitet. Denne vinen i 1996-versjon ligger i et annet prisleie enn de fleste er vant til å spandere på en Rioja. Men så konkurrerer den mer med toppviner fra andre vinregioner.
Fra en annen enkeltvinmark, El Rincon, kommer to svært påkostede og dermed høyt prisete viner, Lan Edicion Limitada 2001 (42616) og Culmen Reserva 2001 (42615). Den første er i 2001-versjon en ung og kompakt vin med godt lagringspotensial. En strålende vin som forsvarer prisen uten problemer. Culmen er i den aktuelle 1995-utgaven elegant, sober og mer utviklet i aromabildet, men har fortsatt en del å gå på. De ti årene vises knapt. Så lages også denne vinen kun i de aller beste årganger. Derfor er 2001 nestemann ut.
Hvorvidt den og den neste utgaven av Lan Edicion Limitada kommer til landet, er usikkert. Lan Edicion Limitada 2002 er ikke like elegant som sin forgjenger, høy ekstraksjon gir tydelig preg av lakris og et litt tørt preg som følge av en solid dose fat. Men denne høyoktanvinen er i øyeblikket veldig ung og vil trolig svelge unna en del fat i løpet av det nærmeste året.
Culmen 2001 er imidlertid av et annet kaliber. Så er da også 2001 en fantastisk årgang i Rioja. Fargen er nærmest ugjennomtrengelig. Duften er svært ung og innbydende med mye mørke syrlige skogsbær, krydder og fat. Smaksanslaget er rikt med de samme tonene som i duften, veldig gode syrer og flotte tanniner, det nydelige skogsbærpreget holder seg helt ut i slutten og gir dermed en flott friskhet samt en liten touch av sødme. 
En massiv vin som samtidig er elegant og velproporsjonert, men i heftigste laget i dag. Den bør absolutt ligge et par år før den åpnes, og tåler minst 10 år etter det. Dette er Rioja på sitt beste - og svært langt fra det opprinnelige toppnivået i regionen. Det største problemet er at prisen beveger seg over smertegrensen. 560 kroner er allerede faretruende nær.
w MMS:Bestille SMS kun én gang: Skriv ukensvin (i ett ord) og send til 1986. Etter noen sekunder får du Ukens vin på displayet.
