På 50-tallet, da interessen for viner fra Pouilly var i sin spede begynnelse, kjøpte nå avdøde Michel Redde opp vinmarker til dagens 35 hektar som er spredt utover det vi kan kalle hjertet av Pouilly. De seks generasjonene før ham hadde laget vin som alle andre i området, mer eller mindre for eget bruk. Reddes vinmarker representerer de tre forskjellige jordsmonn i appellasjonen, for øvrig de samme som hos naboen Sancerre. Vin fra disse jordsmonnene danner strengene i instrumentet som sønnen Thierry Redde spiller på når han skal komponere en cuvée.

- Det finnes ingen fast oppskrift for hvor mye av hver. Det avgjør den enkelte årgang. Druer fra kalkholdig jord gir en vin med god nese, men lettere og friskere munnfølelse, og druer fra flintholdig jord blir til vin med kraftig mineralsk duft og stor fylde med lang holdbarhet. Når vi blander de to oppnår vi en harmonisk vin med kompleksitet både i duft og smak. Blandingsforholdet varierer fra år til år og avgjøres når vinen er klar for tapping på flasker. Da lager vi en rekke cuvéer fra de tre jordsmonnene som vi blindsmaker og velger selvsagt den som får flest stemmer. I 1995 var vinen fra flintjordsmonnet bedre rent smaksmessig enn den fra kalkjorden, hvilket er uvanlig, for flintvinen er normalt mer påtrengende, påpeker Redde og fortsetter:

- I 1996 høstet vi en drøy uke etter den offisielle startdatoen. Med godt resultat fordi syrenivået var for høyt da de første produsentene startet innhøstningen, faktisk enda høyere enn i 1995. Våre viner, derimot, blir rundere og mer harmoniske. Dessuten var nivået for potensiell, naturlig alkohol hele 13,5 prosent.

La Moynérie (varenr 7124, bestillingsutvalg, kr 165,30) heter både Reddes standard-pouilly og selve eiendommen. Vinen er satt sammen av en tredel druer fra flintholdig jord (silex) og to tredeler leire- og kalkjord. En kort periode med kontakt mellom drueskall og most ble fulgt av gjæring ved lav temperatur og lokale gjærstammer. Deretter nærmere ett år på bunnfallet i ståltanker.

- Pouilly-Fumé drikkes normalt mens de er unge og innen to år etter innhøstningen er det krydrede preget fullt utviklet. Det gjelder ikke Cuvée Majorum, vår prestisjevin. Den tappes ikke på flaske før minst 18 måneder etter innhøstningen. Oppholdet på bunnfallet forlenger vinens ungdomstid, og er fin trening foran mange års modning på flaske, for dette er snakk om lagringsviner, understreker Redde.

Cuvée Majorum lages kun i de beste årene av druer fra de eldste vinstokkene med en alder på inntil 80-90 år og en avkastning på 35-40 hl/ha. Drømmen om en 1994-cuvée ble knust av septemberregn. 1996-årgangen, som nå er i salg (varenr 30984, bestillingsutvalg, kr 271,20) og som er den 13. i rekken, er ikke chaptalisert.

Redde senior døde i 1997, og det var faktisk han som skapte den første luksuscuvée fra Pouilly med Cuvée Majorum. Årgangen var 1973. Naboen Château de Nozets Baron de L fikk imidlertid all oppmerksomheten da den ble lansert til en høyere pris året etter. Michel Redde hadde alltid vinifiert de aller beste druene separat, men det var først med den ekstremt rike 73-årgangen at han innså markedsverdien i å selge vinen som en spesialutgave i en egen flaske. Den endelige formen på flasken fant han først ti år etter, en usymmetrisk mørk flaske med familiens våpenmerke innpreget.

Thierry og hans far satte i gang et annet spennende prosjekt før faren døde. På samme måten som før i tiden da druene ofte ble plukket fra snødekte vinranker, bød vinhøsten 1996 på slike muligheter. Så sent som 8. november høstet far og sønn druene fra en vinmark på drøyt en hektar bestående av 45 år gamle planter. Halvparten av druene var botrytiserte og de ble vinifiert separat men på samme måte som resten av høsten. Resultatet ble en stor vin med høyt syrenivå, restsødme og godt med mineralpreg. Hva dette skulle utvikle seg til visste ikke Thierry Redde på dette tidspunkt. Hans motivasjon er nok mer å bevise hva denne delen av Loire kan gjøre med en enkelt drue enn å tro på noen fremtid for søte pouilly'er.

Sauvignon blanc med sine 920 hektar er imidlertid ikke ensom drue i dette svakt kuperte landskapet. Pouilly-sur-Loire er navnet som gis de små kvanta hvitvin laget av chasselas-druen. I hele appellasjonen finnes kun 30 hektar med denne druetypen. Det til tross for at chasselas var den opprinnelige druen i Pouilly, og ble solgt både som borddruer og som ferdig vin. Først etter phylloxera tok sauvignon blanc over. Det er bare noen få produsenter som fortsatt bryr seg om å holde tradisjonen vedlike. Thierry Redde er en av dem selv om han bare disponerer over en knapp hektar.

I 1995 laget han en ny vri på Pouilly-sur-Loire, nemlig Gustave Daudin Cuvée Spéciale Chasselas som er fremstilt i sin helhet i to-tre år gamle fat, og oppkalt etter Thierry Reddes oldefar fordi druene kommer fra dennes opprinnelige vinmark. Også den malolaktiske gjæringen er gjennomført hvilket gjør Cuvée Spéciale svært forskjellig fra Reddes vanlige chasselas-vin. For ikke å si alle de andre vinene han lager. - Vi er ikke særlig glade i tre her i gården, men vi ønsket å få erfaring med hvordan denne druen oppfører seg i kontakt med fat. Derfor laget vi bare 1 000 flasker, men vil vurdere potensialet på eksportmarkedet, er Reddes forklaring på spørsmålet om hvorfor det var nødvendig å putte denne vinen i fat.

Ankepunktet er at fatbruken tar bort den tiltalende livligheten i den ueikede utgaven. Chasselas er trolig for spinkel til å tåle fremstillingsmetoden selv om druene har god konsentrasjon tatt druetypen i betraktning. Utbyttet er på 50 hl/ha som er respektabelt for druetypen og forklaringen på at Reddes vanlige Pouilly-sur-Loire er såpass god: Ikke så aromatisk selvsagt som sauvignon blanc, men med en fin balanse og derfor velegnet til enklere skalldyrretter, gravet fisk eller ostefondue og raclette. Pouilly-sur-Loire er også et godt utgangspunkt for kir av forskjellig slag, enten det er solbær-, blåbær- eller morbærlikør den blandes med.

1993 har en svært kompleks, mineralsk duft, fine syrer, appelsin og mineraler, kalk i ettersmaken. Vinen drikker godt nå til hvitt kjøtt, foie gras eller svært forseggjorte fiskeretter med rike, krydrete (som safran) sauser. Den vil utvikle seg noe de nærmeste årene, men anbefales imidlertid å nytes nå for friskhetens skyld.

1990 har en mer utviklet og fetere duft, nesten som en hvit sentralburgunder, med ost, smør og nøtter samt mineraler. Fine syrer, stor fylde og mye sødme,men litt lite friskhet, lang ettersmak. Kan nytes til stekt foie gras på dette utviklingsstadiet.

1989 er helt annerledes enn 1990, men en mer typeriktig sauvignon med rent mineralpreg og mye sitrusoljer og stramme syrer gjennom hele smakskurven.

Når det gjelder 1995- og 1996-utgavene, har den første de samme karakteristika som 1989 og den siste kan sammenlignes med 1990, altså et meget rikt år, og kanskje i meste laget. Av de nevnte årgangene er 1993 den letteste.

Foto (av Thierry Redde): Jan H. Amundsen