Nå kan du få Ukens vin som e-post. Tjenesten er gratis. Se nederst i denne artikkelen for mer informasjon.

Aase JacobsenFoto: Eva Brænd

Jumilla som ligger i det sørøstre hjørnet av Spania er en av de mange små og mindre kjente regionene hvor det skjer mye i kulissene. Det betyr at det investeres store penger i oppgradering av produksjonsmetoder og ikke minst av vinmarkene.

Den viktigste druen i Jumilla er monastrell som er beslektet med franske mourvèdre. Fordelen med denne druen er at vinmarkene er tradisjonelt anlagt hvilket vil si at hver plante vokser i buskform. Dessuten er vinstokkene så gamle at de heller ikke er podet. Disse forholdene gjør at utbyttet fra hver plante er naturlig lavt og velegnet til å gi vin med god konsentrasjon.

Casa de la Ermita vet å sette pris på denne druen. Derfor har de også 45 hektar av den tilgjengelig for sitt hypermoderne vinfremstillingsanlegg med en prislapp på 3,3 mill euro. Her lages vin etter alle moderne metoder som i stor grad går ut på å gå tilbake til gamle prinsipper, som for eksempel at i stedet for å pumpe vinen mellom de ulike tankene utnyttes gravitasjonskraften ved å plassere tanker og fat i ulike høyder. Slik forstyrres vinen minst mulig. Det samme gjelder filtrering som gjøres svært forsiktig for at færrest mulig aromastoffer fjernes.

Og det er jo ikke så mange, bare hundre kroner, og for det får du en meget god vin; saftig og innbydende med duft av solmodne bær samt sjokolade, mokka og jordsmonn. Smaken er saftig og bløt med god fedme, overraskende rik i frukten, smaken sitter dessuten lenge og vel med søte og syrlige, røde og mørke bær. En fryd av vin i dette prissjiktet som er perfekt til lysere kjøttslag som kalv, svin, kylling og lam. Og deilig å drikke som den er. Selv om denne vinen har nok substans til å overleve både denne vinteren og den neste, lønner det seg absolutt å nyte den nå mens den strutter av ungdommelig spenst.

Bodega Casa de la Ermita har flere gavepakker til det vintørste norske folk, og da med litt fat innabords i form av  Monasterio de Santa Ana Monastrell 2002/2003 (46259) som er en usannsynlig god vin til prisen og en annen stil enn den økologiske. Her er bærpreget tettere, mer kjøttfullt og sødmefylt, likevel bra friskhet og gode tanniner, lang ettersmak med masse godteriaromaer som søte mørke bær, sjokolade og mokka. En vin som tåler å ligge minst to-tre år, men som er aller deiligst å drikke nå til saftig rødt kjøtt som entrecôte. Hvis den dekanteres, er den også en varm og god "kosevin". Men ikke server den for temperert, 15-16 grader er best. Husk at temperaturen stiger raskt i glasset, særlig med de innetemperaturene nordmenn legger opp til i den kalde årstiden.