Nå kan du gratis få Ukens vin som e-post. Se lenger ned for mer informasjon.

Aase JacobsenFoto: Eva Brænd

Périgord har aldri oppnådd samme status som naboområdet Bordeaux - på vinsiden. Men det tas grundig igjen på den gastronomiske siden hvor Périgord kan oppvise en enorm rikdom. Gjess og ender i titusentall ender opp som kjøtt syltet i eget fett (confit), lever (foie gras), røykt eller tørket brystfilet (magret fumé/seché) og gésiers (kråsen) hvor sistnevnte er det som krever mest tillæring. Det kuperte og skogskledde terrenget myldrer av vilt i ulike størrelser, sopp og ikke å forglemme det svarte gullet - trøffelen.

Selv om tettheten av stjernerestauranter er stor i Périgord, er det det enkle, rustikke og i særdeleshet smaksrike kjøkkenet som gjør at gastronomien står så sterkt i området. Til slik mat trengs viner med god struktur. Ikke noe nymotens greier som bløte tanniner, overdeven fruktsødme og høy alkohol der i gården, nei. Fremst i rekken av områdets vinslott - for om ikke vinen er jålete, så er i hvert fall rammene rundt standsmessig - er Ch. de Tiregand som ligger noen kilometer øst for Beregerac som er Périgords hovedstad, midt i appellasjonen Pécharmant som kun teller 300 hektar hvorav Tiregand disponerer 40. Eierne av slottet er familien Saint-Exupéry som er mer kjent her til lands for å ha avlet Antoine (han med Den lille prinsen) enn for vinen. Men det er det altså slutt på nå.

Pécharmant har de beste klimatiske og geologiske forholdene for rødvindruedyrking i Périgord. Jordsmonnet består av grus og sand i de øvre lag over jernholdig grovere grus. Opprinnelsen er transformert granitt fra nærliggende Massif Central. Dette veldrenerte og mineralrike jordsmonnet gir i kombinasjon med sørvendte vinmarker og høy andel av merlot, en god dose cabernet sauvignon, noe cabernet franc og malbec velstrukturerte viner som også kan lagres lenge.

Legg i kjelleren

Men det var det generelle inntrykket, for Ch. de Tiregand 2002 (20522) har i tillegg til flott saftig frukt i retning solbær og syltet kirsebær også veldig god stofflighet, fine syrer og gode tanniner. Og så må vi ikke glemme lengden. Ettersmaken byr på den samme fruktigheten som i duften i tillegg til lakris, jordsmonn og fat. Veldig godt følge til andebryst eller annet rødt kjøtt med en del fedme i tilberedningen. Liker du en mykere stil, bør du nok la den ligge en stund til. For lagringsevnen er det ikke noe å si på. Denne tåler fint å ligge i minst fem år, men er kanskje aller best etter to-tre år. Da kan du trygt servere den til vilt som hjort eller elg.

Når 2002 er utsolgt, kan vi en etter ryktene glede oss til en oppfølger med langt mer kraft, men som fortsatt er i forvaring i fatene i Tiregands kjeller. Supervarme 2003 gir en vin med større konsentrasjon og mer tanniner som vil kreve mer tid i kjelleren før den nytes. Men det er det altså ennå for tidlig å konkludere med.

w MMS:

Bestille SMS kun én gang: Skriv ukensvin (i ett ord) og send til 1986. Etter noen sekunder får du Ukens vin på displayet.