Kortreist mat har blitt et begrep, og nå gjelder det å kjenne sin besøkelsestid. I disse dager bugner både butikkdiskene og eplehagene av lubne, smaksrike norske epler.
Søtt og friskt
Norske epler modnest veldig langsomt gjennom sommeren. De lange dagene gir eplene våre både god sødme, fin syre, sprøtt fruktkjøtt og tynt skall. Nest etter bananer er epler den fruktsorten vi nordmenn spiser mest av. Hver år setter hver og en av oss til livs nesten 13 kilo.
Epletrærne kommer opprinnelig fra Kaukasus og i dag finnes det rundt regnet 20 000 eplesorter i verden. De har forskjellige egenskaper og trives under svært ulike vekstvilkår.
Våre nordiske forfedre spiste epler allerede i steinalderen og for omtrent 800 år siden introduserte munkene fruktdyrkingen i Hardanger. I dag kommer hele 40 prosent av de norske eplene herfra.
Aroma er den vanligste sorten, med om lag 30 prosent av den kommersielle produksjonen.
Eplet er godt kjent fra mytologi og religion. Det står faktisk ingenting i bibelen om hvilken frukt fra Kunnskapens tre Eva fristet Adam med, men i dag tenker vi alle på epler.
Trolig var dette renessansemalerens fortjeneste, og deres inspirasjon var etter alt å dømme gresk mytologi.
Eplet har symbolisert udødelighet, ungdom, kjærlighet, ekteskap, fertilitet, erotikk og solens livgivende varme. Også i norrøn mytologi hadde eplet en spesiell plass. Idun eide ungdomseplet som gudene i Åsgard måtte spise av for å oppnå evig ungdom.
Epler er kalorifattige og rike på fiber. De har ikke så høyt innhold av vitaminer og mineraler, men fordi vi spiser mye epler er de likevel viktige for kostholdet.
Det er mest C-vitaminer rett under skallet, så spis epler med skallet på. Vintereplene inneholder noe mer C-vitaminer enn de tidlige sortene.
De ulike eplesortene smaker ganske forskjellig og sorten har nok enda mer å si for mosten enn druetypen har å si for vinen. Årsaken er at eplemost er tilnærmet ubehandlet frukt, mens druemosten er gjæret, noe som forandrer aromaene i råstoffet.
