Hveteøl er en svært gammel øltype, og det hevdes at ølet stammer fra en tid da bøndene dyrket flere kornsorter om hverandre på samme jordstykke. I nyere tid, om vi kan regne kong Ludvig X og året 1520 inn her, fikk kongens slottsforvalter Hans Sigismund von Degenberg, enerett til å produsere hveteøl i området som på den tiden ble dekket av de bayerske skoger. Kongelige befalinger er ikke helt som andre forordninger, og da brygging av hveteøl ble forbudt i 1567, beholdt familien Degenberg retten til å brygge uten konkurranse.

Da Degenbergfamilien etter hvert døde ut, tok hertug Maximilian over retten til å brygge hveteøl. Selv om forbudet fra 1567 fortsatt sto ved lag, angikk ikke loven de regjerende prinsene av huset Wittelsbach med slektsbånd tilbake til hertugen. Dette ga gode inntekter da hveteølets popularitet var sterkt stigende. Monopolet gjaldt bare området rundt München og andre bryggerier kunne produsere hveteøl helt lovlig, men da mot en aldri så liten avgift som gikk til Wittelsbach. Derfor ble det meste av hveteølbryggingen fortsatt et eksklusivt privilegium for dem med blått blod i årene.

Nå var det også slik at mørkt øl bare kunne brygges i de kjølige månedene september til april, mens hveteøl kunne brygges året rundt, og vi må halvveis inn på 1800-tallet før bryggeriteknikken hadde kommet så langt at det var mulig å brygge også det mørke ølet hele året. Først da ble hveteøl en drikk for middelklassen. Heretter kunne alle som brygget øl også brygge hveteøl, og aristokratenes hveteølmonopol forsvant.

Ølet produseres stort sett av 50 til 60 prosent maltet hvete, men innholdet kan også være så lavt som 20 prosent. I tillegg benyttes umaltet hvete. Hveteøl er i hovedsak overgjæret og har derfor en rik og sammensatt smak som preges av frukt. Aromaen kan være litt krydderaktig, og nellik og banan er det første som merkes i duft og smak. Noen varianter har også en aroma som inkluderer grønne epler eller plomme. Innslag av solbær eller sitron kan også finnes i duftbildet.

Ølet kan ha et litt syrlig preg, men det mangler det meste av bitterheten fra humlen. Det lyse tyske hveteølet har mye kullsyre og har sin popularitetstopp om sommeren, mens mørkt hveteøl er mest populært vinterstid. Ølet serveres gjerne i høye, vaseformede glass, og enkelte ganger følger det med en sitronskive som garnityr.

Gjæren som benyttes i weissbier/weizenbier, blir produsert i Weihenstephan. Det er en encellet gjærtype som frigjør en naturlig fenolforbindelse i vørteren, og det er disse forbindelsene som skaper den kryddernellik-lignende aromaen.

Det finnes også en variant som kalles Hefeweizen. Dette er et ufiltrert hveteøl som lagres med gjær i flasken eller på fatet - noe som fører til et bunnfall av gjær samt et uklart utseende. Nevnes må også Kristallweizen. Dette hveteølet er filtrert og har en rund smak, men det mangler flere av smakskomponentene som en finner i det ufiltrerte Hefeweizen. Så har vi det mørke Dunkelweizen. Ølet er fyldigere enn de andre hveteølvariantene, og smaken er en kombinasjon av syrlighet og sjokolade.

Et eget bokkøl brygget på hvete finnes også. Weizenbock er et middels fyldig bokkøl der fargen varierer fra kobber til mørkebrunt. I den siste varianten kommer smaken av brent malt godt fram. Og til sist: Det finnes selvsagt også juleøl basert på hvetemalt.

I dag produserer Erdinger Weissbräu mer enn 1,5 millioner hl hveteøl per år (tilsvarende rundt 70 prosent av nordmenns årlige ølkonsum) og bryggeriets fan club har passert 65.000 medlemmer! Erdinger Weissbräu er fremdeles privateid, og eieren er meget aktiv i driften av bryggeriet. Bryggeriet eksporterer til over 70 land over hele verden, og hveteøl er den øl-typen som øker mest, ikke bare i Tyskland, men over hele Europa. Men ikke alle hveteøl er som Erdinger. Produsenten påstår at dette er ølets svar på champagne på grunn av dobbelt gjæring der den siste foregår på flasken.

På Den norske ølfestivalen 1997 ble Erdinger kåret til «Årets importøl» fordi det etter meget kort tid på markedet var blitt det mest populære tyske sterkølet i Norge. I 2001 ble Erdinger det mest solgte utenlandske ølet på Vinmonopolet!

Foto: Erdinger